RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det var et eksemplar av en slik iberiaskogsnegl som dukket opp i en kjeller på Ullevål før påske.
Illustrasjonsfoto: Venche Talgø/Bioforsk Plantehelse
Det var et eksemplar av en slik iberiaskogsnegl som dukket opp i en kjeller på Ullevål før påske. Illustrasjonsfoto: Venche Talgø/Bioforsk Plantehelse

– Se opp for mordersneglen!

Ellen Rydningen trodde det var en pinne hun så i mørket i kjelleren. Det viste seg å være den fryktede iberiaskogsneglen.

ULLEVÅL: - At de har kommet inn har jeg aldri hørt om før, forteller Rydningen, etter opplevelsen hun hadde i sin egen kjeller i Sognsveien før påske.

Skadedyr

Bestanden av iberiaskogsnegl, eller "brunsnegl" og "mordersnegl" som den også er kjent som, har nærmest eksplodert i deler av Sør-Norge de siste årene. Sneglen er en pest for hageeiere, fordi den tar kraftig for seg av det grønne. Det siste navnet skal den ha fått fordi den er en åtselseter som gjerne tyr til kannibalisme.

- Den var stor, 12-14 cm lang. Jeg vet at noen naboer har hatt den i hagen tidligere, men jeg har altså aldri opplevd at den har kommet inn i huset, sier Rydningen, som oppfordrer folk i området til å være obs på at den lite populære sneglen er på ferde.

- Jeg pakket den inn i plast, tråkket på den og kastet den i søppelkassen, forklarer Rydningen, som der og da ikke var sikker på hva hun skulle gjøre med den uvelkomne gjesten.

Bør plukkes

- Umiddelbart syns jeg dette høres ut som en boasnegl, også kalt kjellersnegl, som trives bedre på murvegger enn i vegetasjon. Men de to er lette å se forskjell på. Mens iberiaskogsneglen er brun, er boasneglen flekkete og stripete, sier Trond Hofsvang hos Bioforsk, som tror at sneglen må ha tatt seg inn i kjelleren ved en tilfeldighet.

Han bekrefter at Bioforsk allerede har mottatt de første meldingene om observasjoner av brunsneglen.

- Det er flere måter å bekjempe sneglen på. Man bør holde hagen åpen, med kort gress og unngå store stauder. Det finnes også flere kjemiske og biologiske midler som kan tas i bruk. Det mest effektive er nok likevel å plukke og drepe sneglene, forteller Hofsvang. Sneglene avlives ved å fryse dem ned eller ved å helle varmt vann over dem.

Iberiaskogsneglen, som er svært levedyktig, klekkes på høsten, men gjemmer seg i hulrom, komposthauger og andre egnede steder inntil den kommer frem igjen på våren. Hageeiere har prøvd ut mange måter å bli kvitt sneglen på, blant annet ølfeller, salt og ulike typer gift. Allerede i 2005 bevilget Norges Forskningsråd 6 millioner kroner over fire år til kartlegging og utprøving av metoder for bekjempelse av sneglen.

Fant middel

Harald Fotland fra Åsane utenfor Bergen tok ifølge Bergens Tidende (BT) i 2003 utgangspunkt i at snegler ikke tåler salt, da han gikk til krig mot iberiaskogsneglen. I stedet for å bruke vanlig salt, fikk han ideen om å bruke biter av en saltslikkestein, som legges ut til sauer på beite. De lages av materiale som er motstandsdyktig mot regn.

- Som et forsøk la jeg staver av saltslikkestein i en firkant på plenen og plasserte tre snegler inne i firkanten. En av sneglene prøvde å stikke av over "gjerdet". Den døde momentant. De andre sneglene la seg i ro. De ble liggende i ro til de tørket inn og døde noen dager senere, fortalte Fotland til BT den gang.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere