RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hannah French og broren Joshua French. Nå ser Hannah frem til å få broren hjem og til en lang og kjedelig ferie.
Hannah French og broren Joshua French. Nå ser Hannah frem til å få broren hjem og til en lang og kjedelig ferie. Foto: Foto: Privat

– Verdens beste bror

Hannah French drømmer om en stor velkommen-hjem-fest for broren Joshua French og for Tjostolv Moland.

NORDSTRAND: Hannah French (25), oppvokst på Nordstrand, husker tilbake til dagen hun fikk sjokkbeskjeden om at broren Joshua satt fengslet i Kongo. Det var den 11. mai i år.



– Jeg og min samboer hadde vært ute på Egon for å feire, forteller hun.

Da de kom hjem var det ett ubesvart anrop og en tekstmelding fra moren. I meldingen stod det: "Ring meg med én gang. Josh i fengsel i Kongo." Hannah French beskriver en følelse av panikkangst.

– Jeg prøvde å ta meg sammen og ringte mamma noen minutter senere. Hun fortalte det lille hun visste. De hadde funnet motorsykkelen og tingene til guttene i en nasjonalpark. Joshua var blitt tatt til fange, og ingen visste hvor Tjostolv var. Vi ante ikke hvem som hadde tatt Josh, hvor han var eller i hvilken forfatning, forteller hun.

Moren til Joshua og Hannah var på det tidspunktet i utlandet, så det var Hannah som måtte ta seg mye av kontakten med Ambassaden i Angola, UD, Visekonsulen, advokater og andre.

– Jeg måtte skaffe en oversikt over hvordan vi best mulig kunne gjøre livet lettere for Joshua, forteller Joshua Frenchs søster.

Snakker med broren

Hannah har kontakt med broren i Kongo, selv om samtalene er uregelmessige.

– Noen ganger får Joshua ringt meg med telefoner brakt inn til ham via UD og med de som leverer maten. I begynnelsen handlet samtalene våre mest om ting jeg måtte ordne, og han ønsket en oppdatering av hva som sto i media. I det siste har det blitt mer søskenprat. Hva vi skal gjøre når han kommer til Norge, hva som skjer ellers og bare sånn småprat. Jeg har alltid visst at Joshua er sterk både fysisk og psykisk så at han har taklet situasjonen bra, forundrer meg ikke. Det første han spør om når vi snakker sammen er "Hvordan går det med deg?". Han snakker alltid med en rolig og vanlig stemme. Jeg tror han takler situasjonen bra, men han er syk, og han er ekstremt sliten. Det finnes grenser for hvor mye ett menneske kan tåle, uansett hvor sterke og tøffe de er, sier Hannah.

Godhet fra fremmede

Joshuas Frenchs søster forteller at hverdagen går opp og ned.

– Mine venner og kolleger har vært veldig støttende oppi alt sammen, så sånn sett går det bra. Det er verre når man går i butikken, eller er på kjøpesenter for eksempel, og hører folk snakke om de to guttene på forsiden av VG. Når de sier at de skulle leke cowboyer og fortjener dødsstraff om de reiser til ett så farlig land, sier Hannah og legger til at hun har lært en viktig lekse.

– Du skal ikke tro alt du leser, og du skal ikke dømme uten å vite, sier hun. Men midt oppi alt det vonde har Hannah opplevd mye godhet.

– Jeg har lært hvor godt familien holder sammen i en krisesituasjon, jeg har på en spesiell måte blitt enda bedre kjent med dem som står meg nærmest, sier hun og forteller at hun også har opplevd god støtte fra fremmede og mennesker hun aldri har møtt.

– Det er tusenvis av mennesker jorden rundt som ber for Joshua, Tjostolv og oss, hver dag. Det er så godt å vite at man ikke er alene, og at folk tenker på deg. Så selv om vi opplever mye vondt, så er det samtidig så ekstremt mye godt, sier hun.

Optimist

Hannah French er helt sikker på at broren kommer tilbake til Norge.

– Om jeg hadde trodd noe annet ville jeg nok sunket ned i en eller annen form for depresjon som jeg ikke ville klart å komme ut av. Jeg klarer ikke engang å forestille meg at han ikke kommer hjem. Jeg er, som min bror, kjempeoptimist. Jeg har hele tiden tenkt at han kommer hjem snart, at han kommer hjem om en måneds tid, at han er hjemme før Tusenfryd stenger. Nå har jeg et håp om at han er hjemme til jul. Om han ikke er det, kommer han på nyåret. Uansett kommer han hjem til slutt. Det gleder jeg meg til, sier Hannah.

Hun håper media og andre vil la broren få ro og hvile når han returnerer til hjemlandet.

– Han må nok gjennom mange søvnløse netter og vonde mareritt. Det tar sikkert aldri slutt. Han kommer sikkert ikke til å fungere i samfunnet med én gang. Og jeg kan tenke meg det blir vanskelig å få seg en jobb. Men det viktigste i første omgang er å få ham, og selvfølgelig Tjostolv, til Norge. Derfra vil vi i familiene sørge for at de får et godt nettverk rundt seg som kan hjelpe dem videre i livet. Jeg kommer alltid til å være der for broren min, sier Hannah.

Informasjon fra familiene

Hannah French har vært sentral i opprettelsen av nettsiden www.freefrenchandmoland.com.

– Grunnen til at vi opprettet siden var fordi vi ønsket å fortelle det norske folk ting vi vet, men som blir holdt tilbake av media og andre. Noen av oss har også et behov for å uttrykke det vi føler og opplever, forteller Hannah.

På hjemmesiden står det blant annet om Joshua og Tjostolvs initiativ til å starte "Fanger hjelper Fanger"-kontoen. Pengene som kommer inn på denne kontoen går til mat til de andre fangene i fengselet.

– Disse menneskene dør av sult. Etter en forsyning, fortalte Joshua meg at fanger hadde kommet bort til ham og takket ham. Joshua har også en slags klinikk i fengselet. Mamma har sendt en del førstehjelpsutstyr og dette blir brukt på å lappe sammen de fangene som trenger det. Det er en del rømningsforsøk og slåsskamper på grunn av matmangel, og dette ender med store fysiske skader, forteller Hannah og legger til:

– Vi har også blitt spurt en del om kontonummer for å hjelpe Joshua og Tjostolv med det de trenger av mat og medisiner. Vi opprettet derfor to støttekontoer, slik at de som ønsker kan hjelpe, sier hun.

På hjemmesiden står det hva pengene blir brukt til og hvor mye som sendes.

– Dessverre ble hjemmesiden hacket i slutten av oktober, men vi har fått den opp igjen nå. Vi jobber stadig med å oppdatere innholdet, sier hun.

Mediedekningen

Hannah French forteller at alle de involverte sitter igjen med mye lærdom.

– Jeg har lært enormt mye om meg selv, om menneskers reaksjoner, om forhåndsdømming, om media, om Kongo, og om verden. Mange i verden har det helt jævlig, men vi som lever i et rikt og ikke minst fredelig land, skjønner ikke det. Stort sett tror jeg vi nordmenn ikke selv vet hvor godt vi har det. Joshua har nok lært en del han òg, sier Hannah. Det er liten tvil om at hun også har stiftet nærmere bekjentskap med norske medier.

– Jeg har fått ett elsk/hat-forhold til media. Det fine med media er at de er til stede og dermed beskytter guttene med sin tilstedeværelse og dekning av saken. De er også gode å ha for å få informasjon andre ikke gir oss. Samtidig er det veldig frustrerende å lese løgner og mistenkeliggjøring av guttene. Jeg kommer helt klart til å være veldig skeptisk til det jeg leser i media i framtiden.

Drømmer om ferie

Hannah mener Joshua er den beste broren man kan ha.

– Broren min er en fantastisk person, men det hjelper vel ikke om en søster sier det. Alle søstre sier vel det om sin bror. Men for meg er han uansett helten min. Jeg ville ikke valgt en annen bror for hvilken som helst sum. Jeg er stolt av å være søsteren hans, sier hun og forklarer at hun ser fremover hver dag.

– Jeg gleder meg til Joshua kommer hjem, og jeg gleder meg til å slippe å ordne ting hele tiden. Jeg har ikke engang tid til å se på TV. Så i framtiden ser jeg en gigafest for Joshua og Tjostolv når de kommer hjem, og en god, lang og kjedelig ferie, avslutter Hannah French.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere