RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Beatriz Jaqoutot gikk på skole med Benjamin og jobber fortsatt mot rasisme. Delta i fakkeltoget «Glem ikke»!
Beatriz Jaqoutot gikk på skole med Benjamin og jobber fortsatt mot rasisme. Delta i fakkeltoget «Glem ikke»!

– Vi glemmer ikke

Nå tenner de faklene på nytt og minner samfunnet om drapet på Benjamin Hermansen. 10 år senere lever hendelsen som et symbol på avsky mot rasisme. «Glem ikke».

HOLMLIA: – Benjamin var som en solstråle, sier Beatriz Jaqoutot når vi ber henne beskrive sin gamle skolekamerat.

Med et smil omkring ansiktet forteller hun historier om hans gode energi og hvor mye man la merke til hans tilstedeværelse.

– Det er det som gjorde det ekstra tøft, at han var så god, men hendelsen gjorde at vi på Holmlia fikk tettere bånd til hverandre, sier Beatriz.

Beatriz Jaqoutot er med på å gjenskape fakkeltoget der 40 000 mennesker deltok for å demonstrere sin avsky mot rasisme for 10 år siden. Det blir også en konsert med en rekke nasjonale artister.

– Vi håper på et stort oppmøte på fakkeltoget for å vise verden at vi ikke har glemt. Ikke har vi glemt den tidens rasisme og ikke glemmer vi den systematiske mobbingen som skjer den dag i dag, sier Beatriz.

Fakkeltoget har fått navnet «glem ikke» og finner sted 26. januar. Arrangementet er i regi av Benjamins Minnefond, Benjamins venner og andre ungdommer fra Holmlia.

Toget starter på Youngstorget klokken 18.

Indirekte hat

I følge Beatriz finnes det en mer indirekte diskriminering med større fokus på religion og opprinnelse i dag.

– Det er spørsmål som aldri ble stilt på jobbintervju før, om religiøsitet og etnisitet. Jeg tror at når alle begynte å skrike «rasisme, rasisme» etter Benjamin, ble åpen rasisme og direkte mobbing et stort fokus. Alle fordommer og rasisme ble mer i det skjulte og mer indirekte, det gjør det mye vanskeligere å si ifra. Misbruk av å klandre folk for rasisme tok vekk alvoret i ordet. Jeg føler til tider at rasismen nå er større og farligere, utdyper hun.

Beatriz og mye av datidens ungdom ble lovet mye. Selv mener hun at løftene og ordene var større enn selve handlingene.

– Vi har samme statsminister nå som vi hadde da, men ingenting skjedde. Ingenting, fastslår Beatriz.

– Løsningen ligger i å være bevisst, å gjøre seg selv bevisst, og gjøre sine barn bevisst. Skolene og foreldrene må gripe inn og heller lære om nazisme som et samfunnsproblem og ikke som en hendelse i andre verdenskrig, konkluderer Beatriz Jaqoutot.

Historisk forandring

Mari Linløkken har jobba med rasisme i ca. 40 år og føler at hun ser en klar forskjell i rasismens historie i Norge. Hun jobber for antirasistisk senter og er jurymedlem i Benjaminprisen.

– Drapet på Benjamin var som en øyeåpner og vekkelse for hele Norge. Det realiserte rasisme som man kanskje bare hørte om, uttaler hun.

Mari forteller om rasismen som fant sted i lang tid etter drapet. Ungdommer ble fortsatt angrepet av nynazister på Holmlia.

– Situasjonen kunne forverret seg en del dersom Holmlia-ungdommen hadde begynt å bevæpne seg de også. Noe antirasistisk senter brukte ressurser på å forebygge, sier hun.

Mari beskriver dagens rasisme som «hatretorikk». Fenomenet er usunt og får ustabile mennesker til å begå voldshandlinger mot raser. Hitler drev «hatretorikk». Ifølge Mari har diskrimineringen forflyttet seg til muslimer og somaliere, hun beskriver kampen for harmoni som enda vanskeligere å vinne over.

Dagens rasistiske grupperinger i form av gjenger er mindre og svakere, men det kostet en høy pris.

– De tok fra en mor sin sønn, de tok fra en ung gutt hans fremtid og venner. De drepte ut av rent hat for hudfarge. De sa i retten at de gikk ut for å «fike ned” noen utlendinger men endte opp med å knivstikke en stakkars gutt til døde. Det at det var Benjamin er tilfeldig, men det at han var mørk i huden er ikke tilfeldig, sier hun.

Benjaminsfondet

Inger Aguilar er styremedlem og grunnlegger av Benjamin-fondet.

– Vi deler ut penger til konserter, konferanser og alle virksomheter som jobber for et antirasistisk formål, forteller hun.

Inger føler at det er vanskelig å kartlegge dagens rasisme, men fastslår at den fortsatt finnes.

– Det er ikke det at samme hendelse som med Benjamin skal skje igjen, men vi må jo passe på og jobbe mot de høyreekstreme krefter, sier hun.

Hun forklarer Benjamin som en person som berører så mange fordi at det ikke handlet om noe personlig mot ham. Det kunne vært hvem som helst av de flerkulturelle ungdommene på Holmlia.

– Vi har denne markeringen for å minne oss selv på hva vi har lovet å gjøre, å huske det som skjedde, og sørge for at det aldri blir rettferdiggjort eller tilgitt, fastslår hun

Inger bor selv på Holmlia og har jobbet med ungdommen der i en årrekke.

– Vi gjør vårt beste, vi mener at tilbudene er flere nå, men det er deres versjon av oppveksten som teller.

 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere