RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

15 timers arbeidsdag og 8 kr. uken i lønn

Dette er et intervju som Nordstrands Blad hadde med en arbeidsglad 90-åring. Hun hadde vært syerske hos Molstad & Co i en menneskealder, en arbeidsplass hun roser opp i skyene. Arbeidstiden var utrolig lang og lønnen var kr. 8 pr. uke. Fru Ragna Andersen fyller 90 år og er fremdeles sprek.

Da vi en vakker sommerdag slentrer bortover Oberst Rodes vei, kom vi uvilkårlig til å stoppe opp foran nr. 12. Inne i hagen gikk nemlig en blid og hyggelig dame og stelte varsomt med blomstene. Det var som om vi hadde kjent henne lenge og ble endog invitert inn. Der fortalte hun at 12. januar kunne hun feire sin 90 års fødselsdag.
Det var fru Ragna Andersen som alle i området der kjenner. Vi sa straks fra at vi ville feire hennes fødselsdag med bilde og omtale. Men det ville fru Andersen ikke. Og det var jo kanskje leit. Imidlertid troppet vi opp en aftenstund for et par dager etterpå og skjønt det var mørkt, ble vi i samme sekund gjenkjent av fruen. Make til friske åndsevner kan vi ikke huske noen gang å ha sett hos en 90 åring. Og nå ville fru Andersen ikke nekte oss en liten prat. Er De født her? spør vi. Jeg er født i byen, men levet hele ungdommen på Siggerud i Ski. Og hva arbeidet De med i ungdommen? Jeg var syerske. Men det ble De vel ikke rik av den gangen? Rik? Vi arbeidet på stykkbetaling, begynte klokken 8 om morgenen og arbeidet kl. 2, 3 eller 4 hver natt for å kunne berge en noenlunde jevn ukelønn. Og den var? Kr. 8. Og enda er De ikke sultet i hjel? Det ble til mat, men det knep alltid hardt med å skaffe seg klær.

Kjærlighet. Men så gifta jeg meg og da ble jeg rik med en gang! Nå? Mannen min var utdannet møbelsnekker og tjente hele 18 kroner uka. Det var jo andre greier enn de 8 kronene. De tok han altså for pengenes skyld? Å, langt ifra. Vi gifta oss av kjærlighet.
Vi stilte oss litt skeptisk og mente at en så stor ukelønn måtte da være gromt. Men fru Andersen tviholder på kjærligheten og da måtte vi gi oss til slutt.
- Da firmaet Molstad og Co. trengte en møbelsnekker, ble likså godt mannen min ansatt som vaktmester og ellers altmuligmann. Så fikk vi leilighet der og jeg hadde inntekt av å ordne på kjøkkenet. Vi leverte god kaffe til funksjonærene for 5 øre koppen!
Vi ser inntrengende på fru Andersen og spør om hun tror at det fremdeles er slik kaffe å få hos Molstad.
Fru Andersen er imidlertid skeptisk. De har nok god kaffe der nå også, tror jeg, men den gamle prisen er vel gått fløyten. Vi bodde og arbeidet hos Molstad i 30 år inntil mannen min døde. Og maken til arbeidsplass kunne vi ikke tenke oss til andre steder. Om mannen min hadde levet hadde han aldri flyttet der fra. Og hva gamle fru Molstad var for oss som arbeidet der, kan jeg ikke beskrive. Store og rikholdige julepakker fikk vi hvert år. Og hun følte et slags ansvar for oss. Hun måtte alltid vite om vi hadde det bra hjemme og alt slikt. Hun var som en mor for oss.

Bygget i Oberst Rodes vei 12. - Og dette hyggelige huset Deres med den pene hagen? Her bygget vi i 1914. Og da flyttet Dere hit? Å langt i fra! Vi greide ikke å flytte fra Molstad. Vi leide ut huset, men så strevet vi mye vår og høst for å plante og høste. Var det bygget her i området før Dere kom hit? Nei. Her var det bare jorder, hvor det alltid vokste gulerøtter. Og adkomsten til byen? Det var å gå på bena det. Vi gikk over Simensbråten til Konowsgate ute i Gamlebyen. Det var en alvorlig spasertur to ganger på kvelden. Og vi skulle jo helt ned i Kongensgate.

Arbeidsglede. Deres største glede i livet? Det har vært å arbeide. Og De arbeider fremdeles? Ja da, jeg steller her for meg og minstegutten. Jeg vasker også klærne.
- Vi stusser adskillig og forsøker forsiktig, om hun kanskje nettopp
- Minstegutten er 50 år, sier fru Andersen kontant. Og vi føler oss straks lettet. Det får jo være litt grenser for sprekhet også. Og så forteller fru Andersen at hun syr det meste av sitt tøy selv. Den kjolen hun har på seg da hun tok mot oss og som hun også er fotografert i på bildet, har hun selv sydd i de siste uker.
Vi uttrykker vår beundring. Det er imponerende i en slik alder. Videre forteller hun at hennes mann døde i 39. Og at hun har hatt 4 barn hvorav 2 lever. Er det noen igjen av Deres gamle arbeidskamerater hos Molstad? Å ja, det er sikkert. Da jeg var 85 fikk jeg blomster og en hilsen fra 29 stykker som jeg med gled husket alle sammen.
Som vi skrev i begynnelsen. En så sprek 90 åring har vi aldri hilst på før. Vi tok avskjed og ønsket henne av hjertet til lykke med 90-års dagen. Og det er vi sikker på at også mange andre vil gjøre den 12. januar.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere