RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Det var ingen folkevandring til Riksarkivet på Sognsvann fredag formiddag - på tross av at de 90.000 sakene i landssvikarkivet nå er gjort tilgjengelig for alle.
Det var ingen folkevandring til Riksarkivet på Sognsvann fredag formiddag - på tross av at de 90.000 sakene i landssvikarkivet nå er gjort tilgjengelig for alle. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

90.000 hemmelige nazi-saker er nå tilgjengelig for alle

Sist oppdatert:
Flere hundre har allerede bedt om innsyn, mens andre synes det er unødvendig å rippe opp i.

SOGNSVANN: - Det har vært en del henvendelser, blant annet er det mange som vite om foreldre eller besteforeldre er i arkivet. Det var en viss pågang før jul også, og så har vi hatt et par hundre henvendelser i løpet av jula. I dag har det vært en del telefoner og noen som har vært her på huset, sier underdirektør i brukerseksjonen i Riksarkivet, Erland Pettersen.

For 1. januar 2015 ble de over 90.000 sakene i landssvikarkivet gjort offentlig tilgjengelig for alle. Blant disse er det også 350 krigsforbrytersaker.

Landssviksakene er rettsdokumentene fra alle landets politikamre i forbindelse med etterforskningen og rettsforfølgelsen av nordmenn som var mistenkt for å ha støttet okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Noen av personene fikk strenge dommer for alvorlige forhold, mens andre fikk mindre bøter eller påtaleunnlatelser. Svært mange av sakene ble henlagt. Totalt skal det ha vært 20.000 personer som fikk dom, og i underkant av 29.000 som fikk forelegg.

Er det riktig å gjøre landssvikarkivet tilgjengelig for alle? Si din mening i kommentarfeltet under!

- Unødvendig å rippe opp i sakene
Men selv om landssvikarkivet har vært tilgjengelig for forskere, som har signert taushetserklæring, og for den aller nærmeste familie, kan noen få seg en overraskelse nå, mener Pettersen.

- Ja, det kan det nok være. Det var jo over 90.000 navn som ble etterforsket, og selv om mange tusen allerede er gjennomgått av forskere og parter, så er det veldig mange som ingen har sett på. Hvis personene selv var litt tilbakeholdne, så er det klart at folk kan bli overrasket, sier han. 

Pettersen forteller at Riksarkivet har fått flere henvendelser fra personer, som synes det er vanskelig at landssvikarkivet nå gjøres offentlig. Andre igjen mener det er på tide at allmennheten får tilgang.

- Ja, vi har fått begge deler. Vi har fått henvendelser fra folk som forteller at dette har vært problematisk i oppveksten, og at de synes det er unødvendig at dette rippes opp i, og vi har fått henvendsler fra folk som synes dette burde vært gjort for lenge siden, sier han.

Les også: Forbereder seg på å redde liv hver dag

Alle saker skal gjennomgåes
Normalt er det 60 års sperrefrist på denne typen taushetsbelagte opplysninger, men fristen for landssvikarkivet har blitt utvidet. Fortsatt vil noen opplysninger blir unndratt offentlighet. Dette gjelder for eksempel svært sensitive helseopplysninger.

Men selv om arkivet nå er åpent for alle, kan du ikke bla gjennom alle sakene fritt. Dersom du ønsker tilgang, må du ha navn og gjerne flere opplysninger om vedkommende du vil lese saken til.

- Vi oppfordrer folk til å sende oss en e-post med navn og det de måtte ha av opplysninger på personene det gjelder, så vil vi hjelpe så fort vi kan. Det kan variere litt hvor lang tid det tar. Dersom saken allerede er gjennomgått, så kan det ta et par dager, men hvis det er mer omfattende saker, så kan det ta tre-fire uker før man får svar.

Les også: Den første dødsbrannen har satt spor

Må ha navn
- Hvilke opplysninger trenger man om dem man søker etter?

- Navnet på vedkommende er viktig, og gjerne også fødselsdato og hvor personen er fra. Man kan jo tenke seg at hvis man søker etter Hans Hansen, så er det god hjelp å vite om det er Hans Hansen fra Hammerfest eller fra Oslo, sier Pettersen.

Dersom man ikke har disse opplysningen vil likevel Riksarkivet legge seg i selen for å hjelpe til.

- Hvis man kommer opp hit, så kan vi hjelpe til med å gå gjennom saker, men navnet er et utgangspunkt. Det er jo også skrevet mye om landssvikoppgjøret, så bøker kan være en inngang til eventuelle navn. Hvis man kommer hit eller ringer, så kan man få veiledning, men uten navn er det nok vanskelig å finne fram, sier Pettersen.

Les også: Den tørrkokte kjelen ble dyr ...

Vil bli en søkbar database for alle
Det er en merkedag for historieinteresserte i dag, samtidig som mange familiers mørke hemmeligheter kan komme for en dag. Men selv om mange familier kan få seg en overraskelse, mener Riksarkivet det nå er på tide å frigi sakene.

- I mai er det 70 år siden krigens avslutning, og landssvikoppgjøret er stort og det angikk mange mennesker. Vi mener at det nå er riktig tidspunkt for at alle og enhver kan se og undersøke landssvikarkivet, som jo er en viktig del av norsk historie, sier Pettersen.

Men selv om man fortsatt må søke tilgang til hver enkelt sak, vil materialet litt etter litt bli frigitt helt, slik at det blir en søkbar database.

- Hvis vi går gjennom en sak og den erklæres offentlig, så er den fritt tilgjengelig for alle. I årene som kommer så vil flere og flere saker bli dét, og på et eller annet tidspunkt, det kan være når alle som er direkte involvert har gått bort, så vil dette bli lagt ut som en søkbar base hos oss, sier Pettersen.

Er det riktig å gjøre landssvikarkivet tilgjengelig for alle? Si din mening i kommentarfeltet under!

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere