RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Afrikansk for nybegynnere

Det minste landet i Afrika er mer enn varme strender og svensk charterturisme.

Banjuls Albert Market er fint. Der har du alle muligheter. Du kan klippe håret eller kjøpe en parykk. Du kan kjøpe hengelåser, sykkelslanger, selskapskjoler eller en kalkulator som sier stopp etter fire tastetrykk. Men ser du etter en restaurant, må du lete lenge. Og først må du finne utgangen.

Mulighetene er flere dersom du selv står for matlagingen. Da kan du velge mellom fersk, røkt eller tørket fisk, kjøtt, frukt, grønt og krydder. Eller du kan gjøre det hele på gamlemåten: Kjøpe en levende sau. Hvis du deretter binder beina på den og frakter den hjem med trillebår, vil ingen lee på et øyelokk. Det vil si, jo. Men i det minste gjør du tingene på afrikansk manér.

Svensk åpning

Da svensken Bertil Harding startet chartertrafikk til Gambia i 1965, hadde den tidligere britiske kolonien venstrekjøring og to hoteller. Tidssonen var stort sett "african time" og folketallet 350.000. Hele landet var et eventyr, og siden har de fått høyrekjøring, klokka stilt på Greenwich-tid og en Bertil Harding Highway.

Men 320 soldager, lave priser og relativt kort flytur til tross: Gambia ble aldri det nye Spania. Norske turoperatører har ikke hatt landet i katalogene sine på flere år og svenskene kommer bare med ett fly i uken.

Ifølge de fleste bedriftsøkonomiske teorier er det derfor altfor mange av dagens 1,6 millioner gambiere som henter sine inntekter fra turistene.

Ta juicebodene, for eksempel. Gaffelen går som en propell og moser bananen til fin puré i glasset. To tunge støt med juicepressa senere er banan- og appelsinjuicen ferdig. Serveringen er med et smil. Jeg er eneste kunde i nærheten, og jeg valgte Aladins bod, ikke en av de 20-30 andre.

Vær så god, den er god! Mitt navn er Moses.

Moses?

Jeg peker undrende ned på Aladin-skiltet.

Aladin ligger der. Han er sjefen, svarer Moses blidt, og viser til karen som lener seg bedagelig mot en palme like bortenfor.

Shoppingstranda

Med en ferskpresset juice i hånda kan jeg slappe av. Mine 50 dalasi (12,50 kroner) har ikke bare gitt meg to nye venner. De har også gitt meg et kundeforhold. Nå vil de utallige konkurrentene la meg i fred. Jeg tilhører Aladin.

Uten et slikt forhold kan det være utmattende å gå strandlangs foran hotellene. Overalt er det noen som vil selge deg noe. Kun den siste timen før solnedgang er det rolig. Da forsvinner strandbarene nesten i en gyllen dis, heten gir seg, og servitørene og selgerne bytter jobb mot fotball i sanden. Ingen sier "hello my friend" og "come look at my shop". Alt som høres er dovne bølgeslag og rop etter ballen.

Plutselig stopper spillet opp. To av guttene ligger langflate i vannet etter en susende takling. Etter noen sekunders høylytt latter reiser de seg, dryppende våte, og fortsetter spillet.

Det ekte Afrika

Gambias kystlinje er en eneste lang sandstrand. Selv foran resorthotellene er det langt mellom solsengene også i høysesongen. Noen kilometer lenger sør får du være helt alene.

Det er likevel ikke for strendene du knasker malariatabletter og kjeder deg åtte timer på flyet.

Det er for å se det virkelige Afrika.

Det befinner seg ikke langt unna, kun noen få kilometer bakenfor det smale beltet med europeiske restauranter, hoteller og nyasfalterte veier.

Albert Market er kanskje den beste introduksjonen. Det er, som resten av hovedstaden Banjul, passe stort. Dermed finner du garantert veien ut igjen uten hjelp, før eller senere.

En halvtimes kjøring innover i landet ligger Abuko Nature Reserve. Der kan du få en liten smakebit av afrikansk urskog og dyreliv. 250 fugleslag har blitt observert, i tillegg til aper, krokodiller, slanger og en rekke andre dyreslag.

Sørover langs kysten ligger Brufut Beach, der arbeidslagene haler lange trebåter opp på stranda, og eselkjerrene frakter fisken til kjøperne. Fra lave murhus siver en stram eim av røkt fisk.

Fisken i hotellene og restaurantene, den har vi fisket, sier fiskeren Pasi stolt.

Hans båt skal ikke ut denne dagen. Derfor tar han gladelig et guideoppdrag for å spe på økonomien. Alle monner drar når målet er egen båt.

Turistfritt

En av grunnene til at Bertil Harding valgte Gambia, var språket. Det offisielle er engelsk og langs hotellene ved Atlanterhavet har du ingen problemer med å bli forstått.

På Albert Market går det derimot mer i ulike stammespråk. Torgkonen Aly trenger ikke kunne engelsk for å få solgt sin fisk. Her er varene myntet mest på de fastboende, og som turist slipper du unna sjarlatanene og kjøpepresset som gjør hotellsonen til en blandet fornøyelse.

Uansett er det ingen her som regner med at du har tenkt å kjøpe en geit. Men det er lov å kikke.








Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere