RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

PÅ HOLTET: Fix skoreparasjon fra 1967.
PÅ HOLTET: Fix skoreparasjon fra 1967. Foto: Fotograf: Rude, E./Oslo Museum

Alle tiders skomaker, som ikke ble ved sin lest

«Skomaker, bli ved din lest, er det et ord som sier. Heldigvis er det ikke alle skomakere som tar dette så alt for bokstavelig», skrev Gamle Aker Budstikke i 1960.

«Bekkelagsskomaker som ikke ble ved sin lest.»

«Rasjonaliseringen ved Fix på Holtet mønster for alle landets bedrifter.»

«Ernst Jansen foreleser om sine erfaringer på Statens tekn. Institutt.»

Dette er tre overskrifter til en artikkel i Gamle Aker Budstikke fra 11. mars 1960:

«(...) I dette så vel som andre yrker, er det behov for modernisering og rasjonalisering.

En av dem som har tatt konsekvensen av dette, er skomakermester Ernst Jansen ved Fix Skoreparasjon på Holtet. I disse dager er han i full sving som foreleser ved et rasjonaliseringskurs for skomakermestre ved Statens Teknologiske Institutt, for å gjøre sine kolleger kjent med de gode resultater han har sett av forsøkene sine.

Plassering av maskinene

Siste året har Jansen hatt skomakermester Arnfinn Kjos som medeier i forretningen, og det sier litt om fordelene ved rasjonaliseringen at Kjos faktisk forlot sin egen meget gode forretning som han hadde drevet i 14 år, for å gå i kompaniskap med Jansen.

Omleggingen av arbeidet ved Fix Skoreparasjon begynte for 3 år siden, og er stadig blitt utviklet og forbedret, opplyser Arnfinn Kjos. Her i vårt verksted er det kjøpt inn en del nye og arbeidsbesparende maskiner, men tanken med rasjonaliseringsforsøkene er jo også at man skal kunne lette arbeidsmåten uten for store investeringer. Det er rett og slett plasseringen av maskinene som er det vesentlige.

Fra mann til mann

Skoene skal «gå» fra mann til mann etter en viss plan, mens arbeideren skal slippe å bevege seg for mye. Tidligere ble det gått mange unødvendige skritt i skomakerverkstedene fordi maskinene ofte var galt plassert. Nå kommer skoene inn her over disken, går rett til en mann som river av de skadete delene og retter opp sålen, så videre til en som limer sålen på og havner til slutt i avdelingen som sverter og pusser.

Dermed blir det virkelig flyt og større effektivitet i produksjonen. Ellers forsøker vi å utnytte den stille vintertiden til å skjære til såler og hæler, slik at alt er klappet og klart til det virkelige rushet begynner utover våren. Dermed kan vi få arbeidet mye fortere unna.

Billigere og bedre

– Har kundene noen direkte fordeler av rasjonaliseringen?

– Ja, alle parter tjener på den, men hensikten er jo i første rekke å tilfredsstille kundene. I første omgang vil ikke selve arbeidet bli billigere, men arbeidet vil i hvert fall bli så mye bedre, og det teller like mye. Dessuten betyr effektivt arbeid, hurtigere levering, slik at kunden nå faktisk kan få arbeidet utført nøyaktig så hurtig som han ønsker det.

For mesteren betyr rasjonaliseringen at bedre fortjeneste, og svennene får høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Vi håper også at de bedrete arbeidsforholdene vil kunne få flere unge til å søke skomakeryrket. Tilgangen har vært svært dårlig i det siste, og det har faktisk vært fare for at yrket skulle dø helt ut sammen med den generasjon som nå fremdeles holder på.

18 maskiner, men trivelig

Ved Fix Skoreparasjon er det nå 5 mann i arbeid, og de har 8 store maskiner samt 10 hjelpemaskiner, så arbeidet går kvikt unna, og samtlige ansatte forteller at de trives godt med de nye forholdene. De har også lyse og trivelige lokaler å arbeide i, og oppussing av lokalene er nå i gang i den stille årstiden.

Ellers er selve forretningslokalet, der fru Signe Kjos styrer, nyoppusset, og aldri før har vi kommet inn til disken i et skomakerverksted som ser så trivelig ut.

Her står ferdigpreparerte sko pent oppsatt og innpakket i hyller, og glassdisk og hyller byr kundene det de måtte trenge av artikler som har forbindelse med skobransjen. Til og med damestrømper selges det her.

– Tanken bak dette arrangementet er at publikum skal kunne få alt som har med fottøy å gjøre på ett sted, sier Kjos. Tidligere måtte de fly til fargehandleren etter lærfarge, til kolonialforretningen etter skokrem, og hit for å få sålet skoene. De må da være mye bedre tjent med å få alt i samme forretning, og da strømper også må regnes som fottøy, selger vi det også.

Lim i fokus

Ellers forteller Kjos at Fix ikke lenger benytter stifter i skjøtene på sålene, men bare limer sålene. Med de gode limtypene som finnes nå blir det like sterkt, og utvilsomt mye penere. Våre kunder er blitt så vant til det nå at de vel ikke tenker over det, men på den store håndverkerutstillingen som nylig ble holdt, vakte dette stor oppmerksomhet.»

I en annen sammenheng forteller Ernst Jansen litt om sitt liv:

«Ernst Jansen var født på Kampen i 1897 som nr. 10 av 11 barn. Faren var skraphandler og baserte seg på innkjøp av filler, metaller og flasker. Hans «leverandører» var for det meste det en kaller lasaroner. De opprettholdt livet som fillepellere, ofte var det alkoholen som var den viktigste årsaken til elendigheten de var kommet i. Ernst syn på alkohol tok farge av det han så og hørte. Hans mor og far var avholdsfolk hele sine liv.

Trangbodd

Leiligheten de bodde i besto av kjøkken, 2 stuer og et lite pikeværelse. Kjøkkenet var så lite at det var bare plass til et lite bord og 2 stoler, resten av de 6 – 7 kvm. var opptatt av vedkomfyr med en svær damphette over.

Inntil 1917 var det bare parafinlamper i bruk. Hjørnestua ble stående på stas, mens den første stua ble soverom for oss 5 barn som var igjen hjemme, 5 – 18 år. 3 jenter sov i en relativt bred seng, og vi 2 gutter lå i en seng som het feltseng. Mor og far lå i det bitte lille pikeværelset.

Ut i arbeid

I 1911 sluttet Ernst på skolen og etter å ha hjulpet faren med i skraphandelen en tid, måtte han ut i lønnet arbeide. Han ble visergutt hos en salmaker. Lønnen var kr. 5 pr. uke, arbeidstid 7 – 19, men med frokost og middagspause. Etter et år som visergutt skrev han kontrakt som læregutt i sadelmakerfaget.

Etter hvert som bilene dukket opp, ble det ikke lenger så stort behov for sadelmakere. En kamerat hadde jobb som formann og leder av en liten skofabrikk og her fikk Ernst også jobb. Der ble det fremstilt damesko som var vendtsydd. De som hadde dette arbeidet, ble kalt for vendtmakere.
Under første verdenskrig ble import av sko vanskeliggjort og det oppsto behov for egen skoproduksjon. Etter hvert var det på arbeidsplassen 100-150 menn og kvinner beskjeftiget, kvinnene som nåtlersker.

Tur til Ekeberg

Lørdag var vanlig arbeidsdag på denne tiden, bare søndag var fridag. Hvis det var fint vær dro familien ut i naturen, og et populært sted var Ekeberg. Det var ingen Ekebergbane den gang og heller ingen Ekebergrestaurant, men ved Familiedalen ved Sjømannsskolen var det flere kaffekoner, som solgte kaffe til en billig penge. Mat, smørbrød, og kaker hadde folk med selv.

Det kunne være hundrevis av familier som slo seg ned og hygget seg rundt i terrenget. Stort andre gleder for arbeidsfolk var det ikke, selv om fagforeningene hadde ordnet seg med Nasjonalteateret med spesielle arbeiderforestillinger til lave priser.

Kongshavn Bad var meget populært blant arbeidsfolk.

Politikk, men …

Jansen var levende interessert i politisk arbeide og engasjerte seg i forbindelse med arbeiderbevegelsens turbulente situasjon i begynnelsen av 1920-årene.

Men først og fremst var han skomakermester med alt det kunne innebære. I 1962 kunne han feire 30-årsjubileum for driften på Holtet. I den sammenhengen ble han intervjuet av Nordstrands Blad og fortalte blant annet:

Da jeg begynte her, ansatte jeg en visergutt, men allerede etter en ukes tid måtte jeg ansette en skomaker og i dag er vi 6 – 8 fast i bedriften og har mer enn nok å stå i med.

Vi kunne ha rask ekspedisjon den gangen også. Jeg husker en gang fru Løken senior i Bekkelagsveien ringte og ba oss hente et par sko hun ville ha reparert. Visergutten jeg hadde den gangen het Oskar, og da han hørte at jeg gjentok bestillingen og adressen over telefonen, kastet han seg på sykkelen og for avgårde og før fru Løken fikk lagt på røret, sto Oskar utenfor og ringte på. Raskere kan det vel neppe gjøres i dag heller.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere