RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

STRATEGEN: Oslos politimester, Anstein Gjengedal, kan se utover hovedstaden fra terrassen i syvende etasje på Politihuset. Kampen mot kriminalitet tar aldri pause og politimesteren må veie mange hensyn opp mot hverandre i utøvelsen av sin jobb.
STRATEGEN: Oslos politimester, Anstein Gjengedal, kan se utover hovedstaden fra terrassen i syvende etasje på Politihuset. Kampen mot kriminalitet tar aldri pause og politimesteren må veie mange hensyn opp mot hverandre i utøvelsen av sin jobb. Foto: Foto: Anders Auberg

Balansekunstner i uniform

Politimester Anstein Gjengedal (68) mener Oslo er blitt en tryggere by. I kampen mot kriminalitet kan den tidligere skøyteløperen likevel ikke ta et eneste hvileskjær.

POLITIHUSET: Jobben som politimester i hovedstaden må betraktes som landets vanskeligste politijobb – omfattende og synlig, i en konstant skvis mellom politiske bevilgninger og folks forventninger. I snart tolv år har Anstein Gjengedal ledet rundt 2.500 ansatte fra kontoret sitt i syvende etasje på Politihuset i Grønlandsleiret 44.



Og selv om det blåser på toppene, er det få som tror at han egentlig har lyst til å slutte når åremålet går ut 31. august i år.

– Jeg kan ikke sitte lenger, tolv år er maks, sier Gjengedal og smiler, retter på slipset, børster bort et usynlig støvkorn på uniformsskjorten og ser på oss over brilleglassene. Det faste, energiske blikket etterlater liten tvil om at han gjerne skulle blitt noen år til. Utfordringer er han nemlig vant med.

Stort press

Døren til politimesterens kontor står åpen når vi kommer inn på forværelset. Sentralt plassert henger et bilde av Gjengedal og Barack Obama, fra utdelingen av Nobels fredspris i 2009. Presidenten var meget fornøyd med jobben Oslo politidistrikt gjorde.

Øyeblikket, møtet med USAs 44. president, minnes han med stolthet. Som politimester i Oslo er det imidlertid få røde løpere i hverdagen. Kriminaliteten tar ikke pause. Det nytter ikke å hvile på laurbærene.

– Har jobben vært bedre eller verre enn du trodde?

– Det har vært mange gode og noen mindre gode dager, blir min måte å si det på. Da jeg søkte jobben, var det en som sa han ikke visste at jeg var en sånn selvpiner (ler). Men det er en viktig jobb og jeg har heldigvis dyktige folk i alle ledd. Oslo er Norges hovedstad, mediefokuset er stort. Jeg visste at jobben innebar stort ansvar og mye press og kritikk, men trykket fra media og fra politikere på ulike nivå har nok vært større enn jeg trodde. Veien er kort fra en sak publiseres i media og til politikere og overordnede henvender seg med spørsmål. Oslopolitiet har vært en god arbeidsplass for meg. Jeg har trivdes meget godt.

Idrettsmann og jurist

Den tidligere skøyteløperen – med en rekke verdensrekorder som junior på merittlisten – holder seg i god form og mener det gjør ham bedre rustet til å mestre krevende arbeidsoppgaver. Joggeskoene er nylig lagt på hylla, men han sykler, går og jakter i fjellet og er en kløpper på ski.

I fjor tok 68-åringen sitt 30. merke i Birkebeinerrennet. Han er seig, Gjengedal. Treningsiveren er stor. Da han som skøyteløper på 60-tallet sto på terskelen til et gjennombrudd som senior, ble han overtrent.

Skøytekarrieren fikk et skudd for baugen, men jusstudiene fikk således større oppmerksomhet.

Anstein Gjengedal (68) kan nok sies å være en «ulv i fåreklær». Bak smilet, roen og den imøtekommende vennligheten, finnes en resultatorientert, tøff og skarpskodd jurist.

Han virker selvsikker, på en jordnær måte. I tiden som statsadvokat og førstestatsadvokat, prosederte han rekordmange saker for Høyesterett.

Da Økokrim ble etablert, i 1989, ble han håndplukket til stillingen som nestleder. Kampen mot økonomisk kriminalitet var en ny satsing i Norge. Det å få saker til doms var viktig for spesialenhetens utvikling og eksistens, og da var det behov for en målrettet og utholdende jurist som Gjengedal.

– Ja, jeg er resultatorientert. Tålmodig må jeg også være. Vi jobber mye med å forebygge kriminalitet. Det tar ofte tid å se at strategier og tiltak vi satser på virker som de skal. Det krever god planlegging og organisering, sier Gjengedal som mandag la fram årsstatistikk for Oslo politidistrikt.

Les også: 7 av 10 lommetyverier skjer i Oslo

Kan ikke være overalt

– Hva er det viktigste du har oppnådd i tiden som politimester i Oslo?

– Oslo er en av hovedstedene hvor befolkningsveksten er størst i Europa. De siste ti årene har Oslos befolkning økt med mer enn 100.000 til drøyt 600.000 innbyggere. Mange grupperinger trekker dessuten hit – som rusmisbrukere, ID-løse og store ungdomskull. Dette har skjedd uten økning i kriminaliteten. Konkrete prosjekter rettet mot gjengkriminalitet, boliginnbrudd og oppfølgingsteam for ungdom, har alle gitt gode resultater. Over tid har vi hatt en god utvikling og jeg vil påstå at Oslo er blitt en tryggere by.

– Det er vrient å veie forbrytelser opp mot hverandre, men mange innbyggere opplever utrygghet og at politiet er langt unna når man trenger dem. Hva er mest bekymringsfullt i dine øyne?

– Vi er bekymret for økningen av vold- og sedelighetsforbrytelser. Vi jobber med saken, men overfallsvoldtekter er dessverre vanskelig å gardere seg helt mot, vi kan ikke være overalt og det ser ut til at gjerningspersonene bevisst jakter på egnete offer. Da mesteparten av volden skjer i helgene, har vi økt politiets tilstedeværelse i det tidsrommet. Åpenlys narkotikahandel, og dens ringvirkninger, er også et problem. Nå har vi fått på plass et langsiktig samarbeid med byrådet og har forsterket innsatsen for en by uten åpenlyse bruker- og omsetningssteder av narkotika. Tallene for 2011 viser også en stor økning av lommetyverier (45 prosent fra 2010 til 2011). Dette setter vi også inn tiltak på, med en spesialgruppe på Sentrum politistasjon.

Les også: Gutter er voldelige, jenter nasker

Følg politiets råd

– Hvilke oppfordringer vil du gi Oslos innbyggere?

– Vi skulle gjerne hatt enda flere polititjenestefolk der ute, men jeg vil oppfordre folk til å bry seg enda mer om hverandre, ta mer vare på hverandre. Det å redusere alkoholinntaket er også viktig. Er man godt påseilet, øker sannsynligheten for å bli utsatt for kriminelle handlinger. Jentene bør dessuten følge de rådene politiet gir for å redusere faren for å bli utsatt for voldtekt. Dette er et ømtålig tema, men politiet må gi råd om hvordan man kan unngå ulike typer kriminalitet, så også voldtekt. Vi har erfaring på når, hvor og i hvilke situasjoner slike overgrep som oftest skjer.

22/7

Vi møter politimesteren en fredag ettermiddag. Dagen hans startet med et møte med seksjonssjefene. Et av temaene var at politiet igjen ser en liten økning i antall boliginnbrudd. Det må undersøkes. Etter lunsj deltok Gjengedal på et evalueringsmøte etter 22/7.

Da Anders Behring Breivik slapp løs sin terror ved Regjeringskvartalet, var politimesteren på ferie i Lom i Gudbrandsdalen. Han hadde akkurat malt noen hyttevinduer, drukket en kopp kaffe og planlagt en fjelltur, da han tok en titt på TV-sendingen fra Tour de France.

Nyhetsteksten nederst på skjermen meldte om et bombeangrep i Regjeringskvartalet. Så kom telefonen fra visepolitimester Sveinung Sponheim i Oslo. Gjengedal gjorde seg klar til å kjøre til Politihuset.

– Det var grisevær og tett trafikk, så jeg kom ikke hit før klokken 23. Underveis fikk jeg oppdateringer og skjønte at omfanget var helt forferdelig. Jeg tenkte: ”Kan dette virkelig skje her i Norge?” På Politihuset fikk jeg full briefing og ledet så arbeidet videre, forteller Gjengedal.

Følelsesmessig tungt

Oslo PD fikk etterforskningsansvaret for begge åsteder etter 22/7, og midler til ansettelse av 95 nyutdannete politifolk.

– Midt oppe i denne tragedien måtte vi søke å opprettholde normalt trykk på andre ordinære politioppdrag, sier Gjengedal, folder hendene i fanget og legger til:

– Det er klart denne saken er følelsesmessig tung også for oss politifolk. Vanskelig. Noen av de første tjenestemenn som kom til Regjeringskvartalet, var nyutdannete rett fra Politihøgskolen. Uansett, ingen er upåvirket av slik grusomhet. I Regjeringskvartalet tok politifolk seg inn i bygningene med fare for eget liv og helse. Vi har gjennomført samlinger her på huset og tar vare på hverandre. Det sterke samholdet og stoltheten over jobben vi i etaten gjør, er ytterligere styrket, føler jeg. Da politifolk i uniform kom ut fra Domkirken søndag 24. juli, opplevde jeg at folk stoppet og klappet. Som politimester var det veldig rørende, og noe jeg satte stor pris på.

Tiden framover

– Hva skal du gjøre når du ikke skal møte på jobb som politimester?

– Ja, si det. Nei da, jeg har en avtale om å fortsette å kunne ta oppdrag innen politisektoren. Etter jusstudiene havnet jeg, litt tilfeldig, i Follo politidistrikt. Det gir meg over 40 års fartstid i bransjen, og jeg har aldri mistrivdes. En kan jo ikke gi seg helt, da. Men jeg ser fram til mer fritid, flere skiturer og mer snekring.

– Hva blir Oslos store kriminalitetsutfordringer i årene som kommer?

– De utfordringene vi mener er, eller kan bli, de mest krevende i årene som kommer, er også nedfelt som våre overordnede strategiske mål. De har jeg her. Du skal få dem med deg. (Går ut til sekretær Liv for å få en kopi). Vi leser:

  • Synlig og tilgjengelig politi.
  • Forebygge barne- og ungdomskriminalitet.
  • Forebygge og bekjempe kriminelle gjengstrukturer. En forsterket innsats mot vinningskriminalitet.
  • En by uten åpenlyse bruker – og omsetningssteder av narkotika.
  • Handlingsplan for å forebygge voldtekt.
  • Beredskap.

Da vet vi det. Anstein Gjengedal går systematisk til verks i kampen mot kriminalitet. Som alltid.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere