RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Allsidig sportsmann: Olaf Bjørnstad.
Allsidig sportsmann: Olaf Bjørnstad.

Begynte som fergegutt mellom Bekkelaget og Sjursøya

Nordstrands Blad hadde en periode en spalte som het «Ukens portrett» og 29. januar 1960 var turen kommet til roer-veteranen Olaf Bjørnstad som bodde på Nedre Bekkelaget.

Det har lenge vært vår mening å hilse på roer-veteranen Olaf Bjørnstad, og for et par dager siden gjorde vi alvor av det og traff en smilende frisk herre på Mosseveien. Han ville ta imot oss der for at vi skulle slippe og lete etter Mosseveien 121. En nydelig eiendom med alle tiders flotte utsikt over hele den indre del av Oslofjorden.

Farens sikorifabrikk

– Er De født her, Bjørnstad?

– Ja, og jeg overtok huset etter min far. Jeg er født i 1882 og går altså nå i mitt syvogsyttiende år.

– Det er vel store forandringer her ute?

– Det er sikkert. Bjørnstad tar ned av veggen et bilde som viser huset og området slik det så ut i hans ungdom. Beboelseshuset kjenner vi jo igjen, men litt høyere oppe ligger et flott fabrikkbygg som slett ikke ser umoderne ut.

– Det var min fars sikorifabrikk. Den var i virksomhet fra 1881 til 1926. Fra 1898 het fabrikken «A/L Favorite».

Og så peker han på to småbygg nede ved stranden. Det ene er en bygning for destillering av harpiks til olje, det annet et bygg for fremstiling av vognsmørelse.

Fremstilte 100 tonn vognsmørelse

– Den gang hadde vi jo bare hestekjøretøyer, så det gikk enorme mengder vognsmørelse. Vi alene leverte 100 ton om året. Men så skulle jo både jernbanen og kommunen ha området, og så fikk vi bare beholde huset med litt hage tilbake. Jeg arbeidet i min fars bedrifter. Men da det ble slutt, ble jeg bestyrer for bensinstasjonen for Norsk Brenselolje. Før kommunen og jernbanen tok områdene her var det rent sparsomt med beboelse rundt på det såkalte Bekkelaget. Hele området hørte i sin tid til Jomfrubråten gård og tomtesalget foregikk derfra. Som et morsomt bevis på hvor omstendelig man var i gamle dage kan jeg opplyse at jeg for noen år siden fikk skrivelse fra en Oslo-advokat om jeg hadde noen innsigelser mot et tomtearrangement oppe på høgda! –Jeg visste ikke selv noe om det, sier Bjørnstad, men det viser seg altså at det i gamle salgsdokumenter er tinglest visse slike rettigheter til de første innflyttere her.

Tjente et par kroner for å ro herrene hjem natterstid

Vi sitter og ser ut av vinduet – på Sjursøya.

– Ja det var et stort fjell en gang med 8-10 villaer. Bokhandler Olav Norli var født der ute. Villaene eides av kjente Oslo-folk som grosserer Lind, dr. Nicolaysen og professor Nicolaysen. Når de store herrer hadde vært i sene selskaper var det vanlig å banke på døren hos oss og så måtte vi opp midt på natten og ro herrene over. Det ble alltid 1 eller 2 kroner for en slik jobb og det var mange penger den gang. Om sommeren gikk ellers båten Ceres rundt til alle småbrygger her og den båten var populær.

Brygge for kirkegjengere

Vi avbryter Bjørnstad og sier at vi vet at det skal være en eller annen brygge eller vei ved stranden og som peker på den gamle tid før broene og kommunikasjonene kom.

– Det eneste jeg kan huske på det området er den smale veien som fremdeles er i fullt bruk og som ligger ved siden av den såkalte Furubakken borte ved Nordstrand. Den ble i sin tid anlagt utelukkende for at øyboerne skulle ha vei når de skulle til kirken.

En sigarkasse med medaljer

Alt ovenstående har vi egentlig tatt med for vår egen skyld. Vi er svake til bristepunktet når vi treffer eldre folk som kan fortelle om livet den gang folk var mennesker og ikke roboter som nå. Men det var roingen vi egentlig skulle snakke om. For roingen, det har vært Bjørnstads hobby i alle år. Det er allerede mange år siden han ble innvalgt som livsvarig medlem av Ormsund Roklubb.

– Når ble De medlem av roklubben?

– Det var i 1907. Her viser Bjørnstad fram en sigarkasse smekkende full av verdifulle medaljer. Det er blant annet 14 merker fra Norgesmesterskap og mange merker for kretsmesterskap og også merker fra miniatyrskyting og endog for langrenn. Ja, selv i hoppet i Holmenkollen har Bjørnstad vært med flere ganger. Vi burde kanskje redegjort for alle disse medaljer, men det vil nok ta alt for stor plass i avisen.

Vi ser også en artikkel i et av våre ærverdige sportsblad for 1925. Bjørnstad er der tegnet av selve Cloumann. I den store artikkel står det bl.a.: «Innen den norske ro-verden står Olaf Bjørnstad i første rekke blant dem som har skaffet rosporten friskt veir og sund stimulans.»

– De har jo fått en båt kalt opp etter Dem?

Bjørnstad ler, ja båten heter Ola og de sier den er oppkalt etter meg. I ro-kretser heter jeg også bare Ola. Men far min bestemte at jeg skulle hete Olaf. Ellers er det den første og hittil eneste båten som har fått navn.

Trener for vinnerbåten

– De er ikke begeistret for utenlandske trenere?

– Jeg har ikke vært det, for jeg har aldri sett at de kan tilføre oss noen verdier. Jeg mener det er best med trenere som kjenner folk og land. Jeg fikk tidlig det synet. Jeg husker f.eks. en kretskamp før krigen. Studenterroerne hadde ingen motkandidat og vi i Ormsund hadde et lettvektslag som heller ikke hadde noen motstander. Så ble vi enige om at studenterroerne og lettvektslaget skulle kjempe mot hverandre. Våre motstandere hadde vært trenet av en kostbar tysk trener. Men de tapte blankt mot oss.

– Hvem hadde trent det norske bladet?

– Det kan jeg godt si, men det må De ikke skrive i bladet.

– Neida, sier vi.

– Det hadde jeg gjort. Det var nesten synd å se tyskeren som sto ulykkelig og rev seg i håret, da han så resultatet av sitt arbeide.

– Jøss, sier vi, hadde det vært under Hitler-tiden hadde vel tyskeren blitt arrestert for sabotasje?

– Det kan nok være, sier Bjørnstad og ler.

Til slutt sier Olaf Bjørnstad:

– Jeg vil inderlig håpe at roklubben lenge må få beholde Bergersen og hans nåværende styre. Da er det ikke tvil om at roklubben vil vokse jevnt og sikkert. For da er den i de beste hender.



Jeg ville jo så gjerne hatt med bilde av sikorifabrikken, bygning for produksjon av vognsmørelse og den der destillering av harpiks til olje foregikk. Det er jo en interessant industrihistorie på Nedre Bekkelaget fra 1800-tallet. Jeg har ringt mange med navn Bjørnstad som bor her i nærheten, men har ikke greid å finne etterkommere etter vår Olaf Bjørnstad. Kan noen av leserne av «Aktuell Historie» hjelpe til?

Rett syd for Kongshavn var det også en fabrikk, Schwencke & Co, som produserte bek, tjære og lignede stoffer. Det ble hevdet at produksjonen var skadelig for «Ekebergskogen». Artig at en for så mange år siden var opptatt av forurensningsproblemer.




Kilder:
Nordstrands Blad fra 29. januar 1960.
Akers-Posten fra 15. november 1918.
Bekkelaget Vels bildesamling.
«Bekkeleiene – fiskerlaget» utgitt av Bekkelagets Vel 1992.
Rolv Hjelmstads «Urtekildens planteleksikon».
 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere