RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ti år har gått siden Benjamin Hermansen ble drept på Åsbråten på Holmlia. Politioverbetjent Bjørn Øvrum glemmer det aldri. Nå er han koordinator for kriminalforebyggende arbeid i hele Oslo politidistrikt.
Ti år har gått siden Benjamin Hermansen ble drept på Åsbråten på Holmlia. Politioverbetjent Bjørn Øvrum glemmer det aldri. Nå er han koordinator for kriminalforebyggende arbeid i hele Oslo politidistrikt. Foto: Foto: Arne Vidar Jenssen

Benjamin-drapet har fått store ringvirkninger

Ti år har gått siden Benjamin Hermansen ble drept på Holmlia. Men hvorfor skjedde det?

HOLMLIA/BØLER/NORDSTRAND: Bjørn Øvrum på Manglerud politistasjon var meget sentralt inne i bildet. I dag er han kriminalforebyggende koordinator for hele Oslo politidistrikt.

– Hva var det som skjedde, Øvrum?

– Litt før midten av '90-tallet vokste det opp et ekstremmiljø på Nordstrand. Sæterkrysset var samlingspunkt. Men politi, natteravner og bydelen var fokusert. Det tok tid, men etter hvert fikk vi både kartlagt og oppløst miljøet. Men etter en tid ble det etablert et nynazistisk miljø på Bøler, og det utviklet seg. Jeg vet ikke hva som skjedde den tragiske kvelden, og hvorfor nettopp Benjamin Hermansen ble offeret. Det kan vel bare de som var med på det fortelle. To sitter fremdeles inne.

– Men ble Nordstrand-miljøet helt oppløst?

– Vi var vel så tett på de unge at det ble vanskelig å rekruttere nye samtidig som andre trakk seg ut. Men det skjedde jo noe. Jeg husker at vi hadde en oppstilling av 24 ungdommer på Texaco-stasjonen på Lambertseter etter at en gutt var slått ned på Sæter.

– Petter Bærum i Nordstrand bydel var blant dem som hadde god kontakt med ungdom. Han koordinerte samarbeidet mellom Nordstrand bydel, Ekeberg og Lambertseter. Like regler på ungdomsklubbene, samme reaksjoner om noen gjorde noe galt, og stor mobilisering av Natteravner var viktig.

Til Bøler

Etter hvert som ekstrem-miljøet ble dempet på Nordstrand, vokste det på Bøler.

– Hvorfor dette miljøet på Bøler?

– Det var et par ideologisk motiverte personer som bodde der og som etter hvert trakk til seg ungdommer. Flere av de som lot seg rekruttere hadde negative opplevelser med kriminelle innvandrerungdommer eller hadde venner med slike erfaringer. Etter hvert fikk Bøler-miljøet besøk fra hele Østlandet. Jenta som var med i bilen drapskvelden på Holmlia, kom jo fra Sørlandet.

– Noen barneran og konflikter med innvandrerungdom ga næring til lederskikkelsenes budskap, noen følte nok også at de fikk beskyttelse i miljøet. Lederskikkelsene overbeviste småkriminelle og medløpere at de var verdt noe og at det var bruk for dem i ekstremmiljøet. De følte seg større da de kom inn blant noen som tok seg av dem og hvor de hadde en oppgave.

– Hadde dere ikke kontroll på Bøler?

– Vi hadde for så vidt det, men slike utfordringer er for store til at politiet kan håndtere det alene. Politiet var tungt inne, og vi hadde mange virkningsfulle bekymringssamtaler med ungdom og deres foreldre, og det ble derfor stor gjennomtrekk i miljøet. Mange unge forsto at det de var fascinert av, ikke var så lurt å være med på.

– Men hvorfor gikk veien til Holmlia?

– Det var jo mange innvandrere også på Bøler, men langt flere på Holmlia. Men som sagt – hvorfor det ble akkurat på Åsbråten det skjedde – det kan jeg ikke si eller mene noe om.

Mobilisering mot

Det skjedde noe den 26. januar for 10 år siden.

– Drapet ble en vekker, sier Øvrum.

– De unge ville ikke være med på noe som utviklet seg til noe så alvorlig som et drap. Det var ikke lenger like lett å rekruttere til miljøet når 40.000 hadde gått i fakkeltog og vist at de var imot ikke bare selve handlingen, men miljøet. Fakkeltoget fortalte at det som hadde skjedd både var skremmende og det vekket. Å ta liv var kort og godt for drøyt

Glemmer ikke

– Benjamin-drapet er trolig det drapet i Norges nyere historie som har fått størst ringvirkninger, sier Bjørn Øvrum.

– Oppfordringen om å ikke glemme har blitt fulgt opp. Benjamin-prisen, som blir delt ut hvert år, er en påminner, og på skolene står antirasisme på timeplanen.

– Er det igjen noe høyre-ekstremt miljø i Manglerud politikrets?

– Noen få personer med den slags holdninger finnes nok fortsatt, men vi har ikke lenger noe kriminelt aktivt høyreekstremt miljø som er synlige på gata og sprer frykt. Og det er nok vanskeligere å bygge opp miljøer nå som vi har en vesentlig større blanding av etnisk norske og unge med innvandrerbakgrunn nær sagt over alt. Vi har fortsatt bekymringssamtaler med unge som har fascinasjoner for det ekstreme. Nå er det vel ikke akkurat de høyreekstreme som viser seg mest. Og vi kan ikke nekte mennesker å ha sine ideologier, men griper fatt om vi kommer borti miljøer som vi synes er farlige. Folk må jo få mene hva de vil, men å utføre eller medvirke til noe ulovelig, kan vi ikke bare la gå, sier Bjørn Øvrum som har fulgt ungdomsmiljøet i Manglerud politidistrikt fra han begynte på stasjonen i 1991.

– Jeg tror det å være synlige, og forklare konsekvenser for de unge når de begir seg på gale veier, er det som gjør at vi har det så rolig som vi har det hos oss i dag.

 

Les også:

Benjamins venner tenner falkene på nytt

Skotske fotballsupportere hedret Benjamins minne

Bål for Benjamin

 

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere