RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

St. Hanshaugen er selve margen i min egen oppvekst.
St. Hanshaugen er selve margen i min egen oppvekst.

Bjørgs opprør på St. Hanshaugen

Før var kvinner føyelige og fant seg i alt. Opprøret måtte komme. Bjørg Vik førte an i kampen for likeverd, med ordene som våpen og St. Hanshaugen som arena.

St. Hanshaugen: Martin Luther så kvinnen som en matlagende, barne-verpende høne. Også hans ettertid så kvinnen som et annenrangs vesen, en lydig rugekasse for tildelte sædceller.

Hun trengte ingen utdanning, annet enn å kunne stave seg gjennom matoppskrifter. Hva skulle kvinnen med betalt jobb?

Bjørg Vik satte seg ved skrivemaskinen, og jordskjelvet var i gang. Seksuelt opprør, krav om respekt og likeverd skikkelig banning i kjerka! Ordene glødet som et lavautbrudd.

Bøkene fra St. Hanshaugen

Bjørg er en av våre største forfattere, blant mye annet en novellekunstner av meget stort format. Hun sparket i gang den moderne feministsiske litteraturen i Norge, selv om kvinnebevegelsen ikke organiserte seg før nesten ti år etter hennes debut. De første novellesamlingene hennes satte kvinnelig seksualitet på dagsordenen i kvinnelitteraturen.

Noen så henne som en kvinnelig Agnar Mykle, noe hun ikke var enig i selv. Det var jo uttrykk for et kvinnelig opprør, og skulle ha en frigjørende betydning i denne tidlige fasen av kvinneemansipasjonen.

Men snart ble bøkene hennes lest mot en bakgrunn som utgjorde konturene til "den nye kvinnen". Hun var med på å starte kvinnetidsskriftet Sirene i 1973. Hennes romantrilogi fra St. Hanshaugen er berømt ("Små nøkler, store rom"/"Poplene på St. Hanshaugen"/"Elsi Lund").

Vi følger her Elsi Lund fra hun er en følsom liten jente, til hun blir en selvstendig ung kvinne som frigjør seg fra tabuer og undertrykkende holdninger i datiden. Det koster kamp, og gir en del sår.

Men hun seirer! Hun finner nøkkelen til sitt eget rom i livet, og gjør det hun egentlig har lyst til, hun blir journalist i Porsgrunn akkurat som Bjørg Vik selv.

Bøkene hennes viser stor innsikt i menneskesinnet, et flammende opprør, og mye humor. Som når Elsi og venninnen Miriam går på Bislett og prøver skøyteisen. ("Små nøkler, store rom")

"Nå er de ferdige med skruskøytene. Elsi fikk et par brukte danseskøyter til jul. De er brune og oppskrapt og for store, men hun har flere par raggsokker oppi... De øver på åttetall og piruetter. Det er kaldt. Miriam snurrer rundt i piruetter. Noen av guttene prøver å nappe luene av dem. Det er meg de flyr etter, sier Miriam. Du går som ei ku."

De viktigste forfatterne er de som får oss til å tenke nytt. Du har gitt mental førstehjelp til mange!

Takk for det, ler Bjørg.

Det er ikke uten grunn du er blitt oversatt til over 30 språk! Hvordan oppleves det?

Veldig uvirkelig. Å tenke seg at det sitter noen i Russland eller Kina og leser novellene mine. Men det er moro også. Jeg får jo tilsendt noen av de oversatte bøkene. og de står i hylla. Hvis jeg føler meg litt trist, ser jeg på dem. Det er litt oppløftende.

Fordommer står for fall

I trilogien om Elsi Lund beskriver du mange tabuemner og ting det var fy-fy å snakke om?

Det var mange tabuer, mye fortielse og skamfulle ting. Bøkene er kanskje litt kulturhistorie, de beskriver levesettet rundt oss i Oslo og verden; skjønt kanskje ikke så mye verden. Folk dro ikke lenger enn til Sverige og Danmark. Det er et tidsbilde fra Norge, under og etter krigen, fram til midten av 50-tallet. Men det aller viktigste i bøkene, er modningsprosessen i dette lille mennesket, Elsi Lund.

"På St. Hanshaugen rasler gult løv i skråningene, løvtrærne er nesten nakne. De bladløse poplene tegner seg i tusjstreker mot høsthimmelen, de ligner spir, spir fulle av lengsel." (Poplene på St.hanshaugen)

Du har hjulpet mange til å bli friere, og tenke annerledes. Som en revolusjon uten skytevåpen. Var du klar over det da du begynte å skrive? At du kunne snu opp-ned på folks tenkemåte?

Nei, men jeg likte å provosere litt. Særlig i de første novellesamlingene mine. Men det skapte problemer også. De bøkene falt mange tungt for brystet. Jeg satte ord på kvinners seksuelle følelser og behov, og sånt gjorde man jo ikke den gangen. Men jeg har fått veldig mange varme og flotte tilbakemeldinger, særlig fra kvinnelige lesere.

"Du som var en sånn villfugl. Nå spiser du av hånden hans som en dressert høne." ("Elsi Lund")

Hva betyr strøket St. Hanshaugen for deg?

Det er selve margen i min egen oppvekst, og står mitt hjerte meget nær. Jeg elsker St. Hanshaugen! Det er den flotteste parken i Oslo. Jeg synes riktignok at strøket er blitt litt for mondent, men ok. Jeg må jo si at Colletts gate er flott, med de gamle villaene på den ene siden og parken på den andre.

Kvinnen bakerst i rekka

Å holde et menneske i sjelelig bur, hindre det i å finne seg selv og utvikle sine evner... det er da en stor forbrytelse å begå mot en annen?

Du tenker på mødregenerasjonen? Dette var en storhetstid for hjemmeværende, de var husmødre nesten alle sammen. De hadde et uttrykk; "Hun er jo yrkeskvinne, hun." Det er jo latterlig nå. Du har aldri hørt om en yrkesmann, har du vel? Det forteller mye om tiden. Det var ingen hedersbetegnelse, akkurat, men ble sagt i en blanding av misunnelse og fordømmelse, litt ambivalens.

Bøkene viser at du er en skarp menneskelig iakttaker. Er stoffet litt selvbiografisk også?

Ja, det er mye selvbiografisk, men det er ingen selvbiografi. Det er en masse som er utelatt, og jeg har dikta litt.

Elsi Lund blir til slutt journalist i Porsgrunn, som du selv ble?

Jeg tråkker i mine egne fotspor. Jeg har hatt stort utbytte av en god hukommelse. Hva slags klær vi hadde på oss da, hvilken musikk vi likte. Lukter, stemninger, gater, kafeer... Jeg har hatt litt hjelp av venninner fra Oslo. "Husker dere da vi var 15? Vi gikk på danseskole, og byttelånte klær." Vi hadde ikke så mye å velge i. Det var veldig morsomt å skrive de bøkene! Det er en oppvekst- og modningsfortelling fra denne skikkelsen er 3-4 år, og vi følger henne til hun er en ung kvinne på 20. Da er hun klar for å dra ut i verden, til Porsgrunn, nærmere bestemt.

Vil du si at St. Hanshaugen var en bra grobunn for alle fordommene og de steile holdningene Elsi møter? Var det et typisk besteborgerlig strøk?

På den tiden boken beskriver, var ikke dette strøket spesielt fint. Det lå for nær Akerselva. Det var finere å bo på Frogner og Majorstuen. Det var ikke spesielt borgerskapet som bodde der. Det var mer en blandet bosetting, med arbeidere og funksjonærer, og alle de hjemmeværende husmødrene.

Var det på en måte mer sosialt den gangen?

Damene kjente hverandre godt. De traff hverandre i butikken, i bryggerhuset, på trikkeholdeplassen. Moren min kjente navnet på alle familiene som bodde i blokkene rundt oss. Hun visste hvilke sykdommer de hadde osv. Nå kjenner vi knapt nok dem som bor over gangen. Under krigen sprang vi ned i kjelleren under flyalarmen. Da kom man også meget nær hverandre. Man hadde mange møtesteder. Så noe har også gått tapt. Nå er alle på jobb, ingen har så mye sosialt samvær som de hadde da, sier Bjørg.

"Den travle myldrende gaten ligger foran henne. Det er bare å gå. Videre."

Slik slutter den siste boken i trilogien, etter Elsis oppbrudd og sammenbrudd. Håpet ligger i at man aldri bare godtar, men tenker selv og handler etter den forståelsen og erkjennelsen man oppnår. Det er blitt lettere å være kvinne. Verden går så absolutt videre. Det hjelper når noen peker ut veien man bør gå.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere