RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Eric Clapton spilte med hjertet, skriver vår anmelder, som nesten lar seg overbevise helt av legenden på Norwegian Wood.
Eric Clapton spilte med hjertet, skriver vår anmelder, som nesten lar seg overbevise helt av legenden på Norwegian Wood. Foto: FOTO: LARS WEIMOTH

Blå gitarlegende i jevnt sig

Eric Clapton (66) har vært superstjerne i en mannsalder. Konserten i Frognerbadet ble fylt med bølgende blues, akustisk lidenskap og gammel, rocka kjærlighet.

FROGNERBADET: Det varslede pøsregnet over hovedstaden lot vente på seg, men strømmet først ned av full kraft da Eric Clapton dro i gang den legendariske JJ Cale-låta «Cocaine» i Frognerbadet torsdag kveld.

Låta var siste låt ut før ekstranumrene, og den fikk publikum til å gynge muntert og energisk til de kjente riffene.

Del på Facebook

Gammel kjærlighet

Den britiske gitarhelten, selveste «Slowhand», har i det siste turnert Storbritannia og Irland. Onsdag spilte han i Globen i Stockholm, for øvrig med BigBang som oppvarmingsband.

I forhold til Claptons siste skive, som er veldig variert med klare innslag av jazz, ble konserten i Oslo et rocka og bluesorientert møte.

Klassikere som nevnte «Cocaine», «Layla» og «Wonderful tonight» kommer som bestilt, servert av en aldrende, tilbakelent, men dog relativt energisk stjerne.

Clapton synger om gammel kjærlighet, og mannen med Stratocasteren fokuserer da også på sin eldste og mest trofaste kjærlighet, bluesen.

Den heller ofte så trygghetssøkende 66-årige briten velger bort en rekke opplagte egne låter for å få spilt blå toner av sine blueshelter Robert Johnson og Muddy Waters – blant andre.

LES OGSÅ: Greni hyller Clapton før Norwegian Wood

Lidenskapelig

I Oslo gjør Clapton det utvilsomt klart at det er viktig for ham å spille denne musikken – en musikk som tydeligvis ligger hans hjerte aller nærmest.

Lidenskapen for disse musikkrøttene trer godt fram på scenen og han får høyst brukbar og respektfull anerkjennelse fra publikum.

Musikerne og kordamene er med på notene, og denne besetningen har fulgt Clapton i flere år. Blant andre med den anerkjente og smått legendariske trommisen Steve Gadd, som har også har samarbeidet mye med Paul Simon.

Clapton startet sin solokarriere i 1970. Allerede da var han en superstjerne i kraft av sine bidrag i The Yardbirds, John Mayall’s Bluesbrakers og Cream. I hele sin karriere har han blitt ansett som en av tidenes viktigste og mest innflytelsesrike gitarister.

Og det var mang en hobbygitarist og proff musiker blant de 8.000 innenfor portene i Frognerbadet torsdag kveld.

Lar gitaren snakke

Clapton har et stødig og glimrende band i ryggen. Han er definitivt en stor artist og en fremdragende gitarist. Men det tar aldri av denne torsdagskvelden.

Bluesen er gjennomgående, og den akustiske delen i midtpartiet er lun og fin.Stemningen er god, bevares, men Clapton sier som vanlig ikke stort mellom låtene, stilen er slepen, han kontrollerer feltet, og «Slowhand» lar gitaren og musikken være sin stemme. Det holder for så vidt mer enn nok. Men det blir muligens en aning kjedelig?

På norsk, regnvåt musikalsk grunn spiller Eric Clapton uansett mer med hjertet enn på folks forventninger, men sammen med sine dyktige musikere er det en inspirert konsert med «Slowhand» publikum får oppleve. Denne gangen tonesatt i blått.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere