RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bomiljø, men på sparebluss

I 2001 fastsetter bystyret nye regler for tildeling av kommunale boliger. Det skal være markedsleie, mens de som trenger det skal få bostøtte.

Hver enkelt bydel skal administrere sine egne kommunale boliger. Og slik byhistorien har rullet fram, er det den indre Østkantens tre bydeler som har flest slike boliger.

Bestemmelsene sier klart at kommunen skal kjøpe opp boliger over hele byen, samtidig som det må settes inn tilstrekkelig booppfølging for å sikre tryggheten.

Hadde dette blitt gjort skikkelig, kunne det ha gått bra.

Men bestemmelsene treffer en bølge av stigende boligpriser, så det kommunale leilighetskjøpet i andre bydeler går mer enn tregt. Og booppfølgingen? Noen tiltak blir etablert, men for det meste blir det med de vakre tanker og flotte ord, for slikt skal bydelene klare uten at det følger med ekstra midler til å gjøre det.

Så de vakre tanker blir også mest ord. Eller som det heter i byrådets framstilling: ” Å gi tildelingsrett til boliger i egen bydel vil bidra til å hindre unødig ressursbruk.” Det er i alle fall ærlig sagt, men ordene har siden blitt stående og vente på ekstra bomiljømidler mens bydelenes økonomi stadig har blitt trangere!

Hele denne ensidige etterkrigskonsentrasjonen gjør selvsagt noe med bomiljøet. For alle vet at hvis det er noe det blir for mye av, vil det dominere.

Og trenden blir ytterligere forsterket når kommunen bosetter folk med ”liten boevne” og stort omsorgsbehov i sine kommunale leiligheter. ”Før måtte vi ha vandelsattest for å få en leilighet her, nå får du ikke leilighet hvis du har en god vandel!” sa en av de gamle beboerne i en kommunal gård der hun hadde bodd et langt liv.

Hvordan denne konsentrasjonspolitikken kunne skje? Hvordan bruken av kommunale leiligheter kunne svinge så enormt fra før til etter krigen?

Kanskje ligger noe av forklaringen i de nye drabantbyene i det gamle Aker.

Etter krigen gikk all oppmerksomhet dit, det var på Lambertseter, Manglerud og Oppsal man da skulle bo. Den indre Østkant ble ikke glemt, den bare mistet verdien. Og da kunne den jo brukes til hva det skulle være.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere