RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

– Kanskje bør vi flytte kompetansearbeidsplasser til Groruddalen, foreslo forsker Susanne Søholt fra NIBR (Norsk institutt for byog regionsforskning.)
– Kanskje bør vi flytte kompetansearbeidsplasser til Groruddalen, foreslo forsker Susanne Søholt fra NIBR (Norsk institutt for byog regionsforskning.) Foto: BEGGE FOTO: JULIE MESSEL

Bør vi gjøre Groruddalen mer attraktiv?

Det var ett av spørsmålene forsker Susanne Søholt fra NIBR stilte, da inkluderingvutvalget satte segregering i Norden på agendaen, i Litteraturhuset onsdag.

Oslo/ Groruddalen: Susanne Søholt var langt i fra enenste forsker på seminaret, som fant sted i en stappa full kjeller på Litterturhuset, i Wergelandsveien i Oslo.

Med seg hadde hun kolleger fra Helsinki i Finland, Roskilde i Danmark og Uppsala i Sverige.

Hennes tre mannlige nordiske kolleger hadde alle intergrereing, segregering og ghetto som tema.


– Utfordringer Oslo står overfor, og da særlig i Groruddalen og Søndre Nordstrand består i å snu seggregeringsmønstre. Løsningene kan være flere, men noen av dem kan være å gjøre innvandrertette områder mer attraktive for majoriteten. Kanskje kunne det være en idé å legge kompetansearbeidsplasser i Groruddalen, eller bygge signalbygg i dette området; slik at folk som ikke bor i Groruddalen vil reise på besøk dit, foreslo Søholt.

Ghetto som springbrett

Den danske professoren og fattigdomsforskeren John Andersen som satte den danske ghettoen på agendaen, var svært glad for at debatten i Norge er langt mindre dramatisk, hva integrering angår, enn det den er i Danmark.

– I Danmark ville utvalget båret navnet ghetto-utvalget. Jeg er derfor svært glad for å snakke i regi av inkluderingsutvalget, sa han om likestillingsminister Audun Lysbakkens utvalg, som arrangerte seminaret..

Så har også Danmark ghettoer, (hvilket vi i Norge ikke har, ifølge Susanne Søholt).

– Vår forskning viser også at ghettoen er et springbrett. Det er et sted der immigranter flytter til før de har fått jobb eller utdanning, og så flytter de derfra når dette er på plass, sa Andersen.

Offentlig styring

Han mener konkret arbeid med arbeidsformidling gjennom ansatte på arbeidskontorer, som jobbsøkerne kan føle tillit til og snakke med, snarere som mentorer og veiledere, heller en en streng kontrollpraksis er nøkkelen til suksess for å få flere fra ghettoen ut i arbeid.

– Dette handler altså om god offentllig styring. For du får ikke gode tillitsfulle folk til å bli i jobbenen sine som arbeidsformidlere uten at disse også sees og ivaretas, så de ikke blir utbrent. Dette henger nøye sammen, så lenge den personlige kjemi mellom arbeidssøker og arbeidsformidler er avgjørende for at individet skal lykkes, sa Andersen.

Mens det danske intergreringsdebatten antakeligvis er den tøffeste i Norden, er man i Finland kommet langt kortere.

Sent, men godt i øst

I Finland hadde man frem til begynnelsen av 90-tallet knapt noen utfordringer i det hele tatt på dette området.

– Men med Sovjetunionens fall som en viktig faktor, befant også Finland seg i en helt ny virkelighet. På få år hadde vi helt andre utfordringer enn vi noen gang hadde hatt. Hele den somaliske befolkningen i Sovjet komt til Finland på en gang, forklarte professor i sosiologi Matti Kortteinen, fra universitetet i Helsinki.

– Fra 2003-2006 opplevde Helsinki en massiv konsentrasjon av etniske minoriterer, i utvalgte områder. Der minoritetsbefolkningen tidligere hadde bodd spredt, var den nå svært konsentrert. Dette stiller oss overfor store utfordringer, forklarte Kortteinen.

Boligsegregering på norsk

I Norge har vi ikke de samme segregerings- utfordringene som i Danmark og Sverige. I alle fall ikke foreløpig mange si.

Med et forestående kommunevalg i september 2011, vil uten tvil integrering og segregering bli et hett tema når vi nærmer oss valget.

Forsker Sunsanne Søholt har sett på hva det er som gjør at folk trekker seg mot ”sine egne”. Det er et faktum at Groruddalen opplever en ”hvit flukt”. De siste 14 årene er 20 000 etniske nordmenn flyttet fra Groruddalen.

– Mine resultater tyder på at folk flytter dit nettverket deres sier at det er ok å bo. Mye tyder på at dersom nettverket ditt er lukket, så er sannsynligheten for at du får lite eller ingen info om dette, da får du altså ikke så mange innspill om hvor det kan gå an å bo. Men er nettverket ditt åpnere, jobber du foreksepel på en arbeidsplass som ikke er så segregert, så vil du få flere innspill og forslag, sa Søholt om hvorfor minoritetsbefolkning i stor grad flytter til Groruddalen, eller Søndre Nordstrand.

Hennes forskning tyder nemlig ikke på at man vil bo sammen med ”sine egne”, men man vil gjerne bo i nærheten av familie og venner.

– Dessuten viser det seg at man gjerne gjør bolighandler med folk man føler å ha tillit til. I Bydel Bjerke for eksempel, bor det en stor ande tamiler. De jeg har snakket med sier at de føler de gjemmom å gjøre kontrakter med andre tamiler, føler at de har en sosial fornemmelse av at dette er ok, dette er trygt, dette er en kontrakt jeg kan forstå. Selv om det i utgangspunktet ikke er tryggere enn å leie av noen ander, er det denne sosiale fornemmelsen som gir trygghet, sa Søholt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere