RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Brannvesenet var på plass med store styrker på en brann på Nordstrand i fjor. Men en annen brann samtidig kunne skapt store problemer.
Brannvesenet var på plass med store styrker på en brann på Nordstrand i fjor. Men en annen brann samtidig kunne skapt store problemer. Foto: Foto: Øystein Dahl Johansen

Brannmann: – Farlig mangel på røykdykkere

Færre brannmenn i arbeid gjør at store verdier kan gå tapt i en brann. Nå ropes det varsko og flere brannmenn sier det at det trengs økt mannskap.

OSLO: Tar det full fyr i en av de gamle 1890-gårdene i byen rykker brannvesenet ut mannsterke. Det er ingen sjanser å ta når brannen bryter ut i disse gårdene. Brann i et slikt hus kan vare i mange timer.

Men hva skjer dersom en ny brann oppstår et annet sted i byen? Eller to? Eller tre?

Brannmann Jørgen Lie skrev et innlegg i Dagsavisen hvor han fortalte at beredskapen i Oslo Brann- og redningsetaten (OBRE) er for dårlig.

dittOslo har snakket med flere brannmenn som bekrefter det Lie sier. Det trengs flere hender og det trengs penger til hender. En av dem avisen har snakket med sier at brannvesenet er i en sårbar situasjon dersom krisen først er ute. En annen tror en bedre jobb kunne vært gjort om de var flere.

Samtlige påpeker at livreddende arbeid kommer i første rekke, men at de kan få kontroll på en brann fortere om de er flere.

–  Hvis vi ikke kommer frem med minimum fire mann, vil en røykdykkerinnsats være uaktuelt. Vi kan åpne døren å se etter folk rett ved inngangen, men ikke bevege oss inn i bygget. Dette er en fare for publikum, sier en av brannmennene dittOslo har snakket med.

Han forteller at røykdykkerne som er på stedet må inn i det brennende huset flere ganger enn anbefalt, dersom det er få på plass.

– Det er lite heldig, fordi røykdykking er fysisk meget krevende. Flere røykdykkere har havnet på lege–vakta på grunn av væsketap eller heteslag. Så oppsummert er det en fare for publikum og en fare for mannskapenes sikkerhet med få hender, sier brannmannen.

Færre hender, større skade

Pensjonert brigadesjef i OBRE John Henrik Francke gikk ut i Dagbladet og støttet Lie. I hans 35 år i brannvesenet har han sett hvordan rekkene tynnes ut, hendene blir færre, utstyret dårligere, mens budsjettrammene skal holdes. I 2012 gikk han av med pensjon.

– Færre hender vil gi større skader, og verdier kan gå tapt for dem som bor der, forklarer Francke.

Han er oppgitt og roper varsko. Da han startet i brannvesenet var alle bilsetene fylt opp i brannbilene. I dag er bilene halvfulle.

– Brannvesenet trenger et bredere beredskap, sier han til dittOslo.

Risikerer livet for andre

Det livreddende arbeidet skjer de første 5-15 minuttene. Det er også den viktigste fasen i branntilløpet. Uten nok røykdykkere på stedet, kan konsekvensene bli fatale, forklarer Francke.

For å kunne røykdykke sier forskriftene at det skal være fire personer tilstede for å kunne slippe to røykdykkere inn i en brennende bygning.

dittOslo har snakket med brannmenn som forteller at de har prioritert livreddende arbeid og rykket inn, selvom det kun har vært tre personer på brannstedet. Enkelte har uttalt at de ikke har vært i uforsvarlige situasjoner, men at de ville risikert å trå over grenser for å redde liv. For det er nettopp det de er, livreddere. Og slikt ligger i blodet.

Flere av brannmennene i Oslo påpeker at røykdykkerne kunne kommet seg fortere inn i et brennende hus, om de hadde vært flere. Da ville skadeomfanget blitt redusert.  De skulle ønske at de hadde fulle biler. I dag er det tre personer på en røykdykkerbil, blir avisen forklart. Om bilen hadde vært full, hadde fem personer vært i bilen.

Ved en drukningsulykke ville vanndykkerne kunne søkt i et større område på kortere tid.

Brannmennene forteller om en sårbar etat. Flere av dem påpeker at de helst skulle sett at alle som er på vakt kom samtidig til et skadested, slik at de slapp å kjempe mot klokken. De er bekymret for å komme på hæla.

LES OGSÅ: Røykdykker Ingunn – Jeg er aldri redd på jobb

– Flere folk, mer utstyr

I dag har OBRE 49 personer på dagvakt og 51 personer på kveld og natt. Da Francke startet i brannvesenet,  var den nærmere 70 på vakt døgnet rundt. Siden den gang har tallet sunket.

Fagforeningen har gitt utrykk for at det trengs 60 personer på jobb, døgnet rundt.

– Da vil dykkerbilene på Hovedstasjonen, Briskeby, Sagene og Bryn bli bemannet med fem personer, i stedet for tre.  Alle stigebilene ville vært i drift, forklarer Francke. Han antar at det vil koste omkring 5-6 millioner kroner.

– Befolkningen øker, boliger bygges, trusselbildet har endret seg. Beredskapen må økes i takt med endringene i samfunnet.

Brannmennene kan jobben sin til fingerspissene, og de er flinke. Det den pensjonerte brigadesjefen setter fingeren på, er at lageret med utstyr  er mangelfullt.

Francke trekker frem eksempler på manglende utstyr i bakhånd.

– Røykdykkerutstyr og tilgjengelig vernetøy. Resursene er knappe, mener han.

Francke har i sin tid som brannmann sagt i fra om ting som bekymrer han. Han opplever at det hele er blitt en kamp om driften og om penger.

– Her må brannsjefen ta ansvar og kjempe for at beredskapen blir økt. Han må fortelle politikerne det faktum at OBRE trenger mer.

Beredskapen er forsvarlig

Brannsjef Jon Myroldhaug sier til dittOslo at OBRE har en forsvarlig beredskap, at det er korte innsatstider og etaten har mannskaper nok til å håndtere normale branner og ulykker. Han påpeker at bemanningssituasjonen ikke er kritisk.

– Det er færre røykdykkere i dag enn for mange år siden. Men beredskapen er forsvarlig. Samtidig skal vi holde oss innenfor budsjettene. Det antallet som er nå, er det vi kan levere av beredskap i 2014, sier brannsjefen.

Han forteller at utviklingen i bygningsmassene i byen, har ført til at de nye boligene er bedre rustet for brann. Det er først og fremst på store og lange innsatser at antall røykdykkere blir utslagsgivende. Beredskapen er forsvarlig i forhold til førsteinnsatsen.

– De gamle bygårdene utgjør fremdeles en risiko for store branner der det er behov for raske redningsaksjoner og lange innsatser. De nye bygningene i byen er bedre brannsikret og risikoen for rask brannspredning er lavere. Samtidig bygger vi mer under bakken og i høyden enn før. Det er ikke bare antall innbyggere i byen som setter standarden for den fremtidige beredskapen, sier brannsjefen.

Verdifulle innspill

Francke trekker fram at de var 70 personer på vakt på slutten av 70-tallet. Brannsjefen sier at de ikke skal tilbake til det antallet, men at bemanningen skal analyseres.

Myroldhaug sier at det tar tid å få nye hender inn. Det er en lang vei å gå, med rekrutteringsprosesser og opplæring.

Om Jørgen Lies og John Henrik Franckes innlegg sier han at de skal lyttes til.

– Det er verdifulle innspill fra de som gjør innsats ute i byen.

– Når det gjelder utstyret har OBRE nødvendig førsteinnsatsmateriell i dag, men det er behov for et høyere investeringsnivå for å opprettholde standarden, sier Myroldhaug.

Han påpeker at de skal ha det beste av verneutstyr og at hele røykdykker-sambandet vil bli byttet ut i løpet av året.

Skal analysere risiko

1. desember i år skal det som kalles en Risiko- og sårbarhetsanalyse ligge klart. Den skal analysere risikoforhold i byen og foreslå nødvendige tiltak. Dette blir en faglig vurdering fra etaten.

– Etaten skal legge fram sitt budsjettforslag i mai. Det jeg mener er viktig å prioritere er investering og bilene i første omgang. Deretter bemanningen. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil vise hvilke områder innen beredskapen som bør styrkes over tid, sier Myroldhaug.

– Jeg må bruke den linjen jeg har i forhold til dette. Det jeg kan gjøre er å legge frem mine budsjettforslag basert på hva ROS-analysen og vår faglige anbefaling viser,  sier han.

Myroldhaug forteller at det er flere sider som skal ses på i brannvesenet, ikke bare bemanningen.

– Kurs, øvelser, kunnskap om terror og kjemiske stoffer. I tillegg til utstyret. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil ta for seg alt dette. Det er mye som skal utredes før vi kan ta stilling til hvilke tiltak vi vil prioritere.

 

LES ANDRE SAKER FRA DITTOSLO.NO:

Rådyrt Munch-museum

Jensen kan være utsatt for komplott

Amerikaner jobber frivillig under World Cup

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere