RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Utstillingen på Sjøfartsmuseet tar for seg sikkerhet på sjøen, og to av norges oppfinnere i den sammenheng. t.v. Brude-egget og t.h. Dønvigbøyen.
Utstillingen på Sjøfartsmuseet tar for seg sikkerhet på sjøen, og to av norges oppfinnere i den sammenheng. t.v. Brude-egget og t.h. Dønvigbøyen.

Brudeferden over Atlanteren

I 1904 seilte Ole M. Brude over Atlanterhavet i en 18-fots egenbygd livbåt. Selv med havari som pr-stunt ble «Brudeegget» aldri en kommersiell suksess. Se også brudeeggets ferd fra Ålesund til Oslo.

Bygdøy: På Sjøfartsmuseet kan du nå få et innblikk i to livbåtkonstruktørers ferd mot sikkerhet på sjøen. Utstillingen «Forut for sin tid», med undertittel «norske livbåtpionerer», på Sjøfartsmuseet, er en reise gjennom sjøsikkerhetens utvikling, fra tidlig på 1900-tallet og frem til i dag, men også en fortelling om to gründere som havarerte.

Ole M. Brude, er kjent for det såkalte «Brudeegget», mens den andre pioneren utstillingen tar for seg, Jørgen M. Dønvig, bygget «Life Saving Globe». Redningsbøyen ble laget i stål og var rund som en kule, men likevel utstyrt med seil og ror.

Mistet kone og barn

Begge konstruktørene var skipsførere og hadde praktisk erfaring med forlis. Dønvig mistet både kone og barn i skipsforlis, og det var etter sigende en stor grunn til at han ble ekstra opptatt av sikkerhet til sjøs.

En av de vanligste grunnene til drukning den gangen var at livbåtene var vanskelig å låre. Livbåtene, både til Brude og Dønvig, kunne i prinsipp stå på dekk til båten gikk ned.

Begge konstruksjonene ble godkjent i Norge, men i utlandet fikk de problemer. Det var grunnen til at Brude reiste over Atlanteren. Han ville bevise at «egget» var trygt. Dessverre for Brude klarte han aldri å skape en stor nok interesse til å masseprodusere livbåtene og etter hvert ga han opp håpet, på lik linje med Dønvig som hadde gitt opp litt før.

På den tiden var ikke sjøfolks sikkerhet noe stort tema. Sjømennene var ikke organisert og dermed hadde de heller ingen påvirkningskraft på arbeidsgiverne.

Livbåtene til de norske pionerene var en dyr investering og forsikring, for lett tilgjengelig arbeidskraft. Skipseierne kunne få 10 vanlige livbåter for prisen av én av disse nymotens kulene. Først flere tiår senere ble bruk av overbygde livbåter en selvfølge.

Reddet liv

Da konstruktøren med et mannskap på tre, 7. august 1904 satte seg livbåten til Brude, presentert som «Colombiegget som skulle redde sjømenns liv», og reiste sjøveien til Amerika, trodde mange mannen var gal.

De brukte fire dager til Shetland, tre måneder til New Foundland, og så to måneder derfra til New York. Etter rorhavari i orkan, ble egget skylt på land i Glauchester 7. januar 1905. Båten ble kastet rullende opp på land, akkurat som konstruktøren hadde tenkt seg, og både båt og mannskap ble reddet.

Selv om nordmennene fikk mye oppmerksomhet, ble livbåten ingen kommersiell suksess. Brude fikk solgt noen titalls livbåter og en av dem skal ha vært med i et reelt forlis i Nord-Amerika, og reddet liv. Et 14 fots brudeegg er en av severdighetene på utstillingen som varer frem til september.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere