RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
 

Bryter ned fordommer med bakgårdsroman

Hun drømte seg bort i labyrintene av trange bygårder på Løkka. Til slutt måtte det rett og slett bli bok.

LØKKA: Når jeg er i bakgården, det vil si så å si alltid, bare ikke når jeg er i butikken, på kino, på tur, på skolen eller på besøk og andre ytterliggående unntak, prøver jeg å unngå å løfte blikket. Prøver å ikke se vinduene som glaner ned på meg. Liker ikke å bli mint på at jeg ikke bare er en ensom ulv, men en ensom ulv i en luftegård i en zoologisk hage.

Omtrent slik opplever altså hovedpersonen i boka «Jon Eltons vitaminfattige liv», Jon Elton sitt eget liv.

Han omtaler seg selv som en bleik, ensom og forsømt gutt, som bor i en mørk bakgård full av skrot i området rundt Grünerløkka og Torshov. Men Jon Elton får et nytt mål i livet, når han ved hjelp av den nyinflytta nabojenta Ivrina innser at bakgården hans egentlig er en del av en hel labirynt av små bakgårder.

Spennende krinkelkroker

– Jeg fikk ideen til boka ved at jeg gikk rundt å kikka inn i bakgårder på Grünerløkka. Det er så mange spennende krinkelkroker der, sier forfatter av boka, Beate Muri.

Og jovisst har hun rett. Du har sikkert vært i en bakgård på Løkka, og vet at disse ofte er trange og mørke. Men har du latt blikket vandre oppover, eller kanskje til og med vært så heldig at du har stått i en av de øverste etasjene i bygårdene her, har du kanskje sett at bakgårds-Løkka er et virrvarr av små bakgårder, som er avskjermet fra hverandre med høye gjerder.

– Det slo meg at mange er sånn at de hegner om sitt eget, om sin lille firkant, og det har forundret meg, sier Muri.

Og som tenkt så gjort. Jon Elton setter nemlig i gang med et storstilt prosjekt med å få revet ned gjerdene og gjøre om sin egen mørke bakgård til en stor, lys og luftig bakgård. Det er bare det at de voksne ikke nødvendigvis er like begeistret for ideen.

Driver ap med fordommer

Beate Muri har tidligere gitt ut flere lokalhistoriske bøker, men boka om Jon Elton er hennes første skjønnlitterære verk. At det ble en ungdomsbok er heller ikke tilfeldig, i fjor var hun nemlig en av de første uteksaminerte fra Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur.

Og selvsagt handler boka slettes ikke bare om Jons kamp for en lysere og større bakgård.

– Hva ønsker du å formidle med denne boka?

– Jeg ønsker å si noe om fordommer. Vi har alle fordommer, og jeg prøver vel å gjøre litt ap med mine egne, sier Muri, og legger til:

– Jeg ønsker også å vise noe av mangfoldet i det samfunnet vi lever i, forteller hun, og viser til Jon Eltons foreldre.

Homofili

Både moren og faren er homofile, og faren ville i utgangspunktet ha barn med moren på grunn av etternavnet hennes. Elton altså. Som nylig ute av skapet og blodfan av Elton John var muligheten til å få en sønn med det famøse navnet rett og slett for god til å være sann.

Men for Muri har ikke homofili vært et hovedmotiv for å skrive boka.

– Jeg har ønsket at det skal være en bigreie i handlingen. For å vise at det er naturlig, noe det jo faktisk er. For Jon er jo dette helt naturlig. Og det er klart at jeg håper å kunne fjerne stigmatiseringer, både mot homofili og mot radikale familier, sånn som de Jon Elton vokser opp i. Både ved å faktisk drive litt gjøn med venstresida av politikken, men også for å vise at det faktisk finnes familier som går i demonstrasjonstog, selv om vi ikke lever på 1970-tallet lenger, sier Muri, som selv bor med familie på øvre Grünerløkka. I en stor og lys bakgård, i det hun beskriver som verdens triveligste nabolag.

Vi har alle fordommer, og jeg prøver vel å gjøre litt ap med mine egne

Beate Muri

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere