RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bildet er fra et av borettslagene på Holmlia og viser interiør fra tidlig 80-tallet.
Bildet er fra et av borettslagene på Holmlia og viser interiør fra tidlig 80-tallet.

Busset ut i tusenvis

Nordstrands Blad har som første avis fått smuglese i litt av andre bind om Obos' historie. Vi kan love mye snacks for Holmlia-interesserte.

HOLMLIA: Forfatterne Bjørn Bjørnsen og Anne-Kristine Kronborg tar oss med tilbake til åttitallet og planleggingen av en helt ny bydel i det som da var skog.

Denne boken handler om det Oslo som ble bygd av OBOS i de turbulente tiårene fra 1970 og fram til i dag. Forfatterne har fulgt boligbyggerens spor gjennom byen, og stilt seg spørsmålet: Hvorfor blir ting som de blir? Det er et spørsmål som ikke har ett, men mange svar.

De to har klart å gjøre byutvikling til morsom lesing. Bilder fra den gang da gjør historien ekstra levende. Det er sikkert ikke så mange som husker at oslofolk ble skysset ut fra sentrum i tusenvis i buss for å se på de nye boligene i skogen.

Vi tror heller ikke alle husker at OBOS brukte Lystad og Mjøen i en gigantisk kampanje for å få folk interessert i å bo her, og at OBOS brukte selvironi som virkemiddel.

Alt raste

Det sikkert flere husker, mange med en viss uhygge, er hvordan boligmarkedet raste sammen akkurat da Holmlia sto ferdig.

Etter den første "boligsafarien" hadde 4000 mennesker vært ute og sett på leiligheter og rekkehus. Men uken etter var det nesten like mange tomme, usolgte leiligheter som før på Holmlia, og økonomisjef Bjørnulf Solberg ruget på tapsbomber - dystre tall som viste tap på 40 000 kroner året og oppover i renter og utgifter på hver usolgte, ferdigstilte bolig.

Folk i OBOS var skremt. Og det var jammen mange av dem som allerede hadde kjøpt seg inn også.

Under den neste boligsafarien rykket beboere på Holmlia ut med boller og kaffe og åpne dører for alle som gikk forbi, og deltakere som undret seg over all denne gjestfriheten, fikk den forklaringen at de så gjerne ville ha naboer, både i Gamlelinja, Hallagerbakken og Nordskrenten borettslag, leser vi i boka.

Den nye direktøren og styret likte tallene fra Holmlia enda dårligere enn økonomisjefen, for hva kunne ikke skje hvis OBOS ble sittende igjen med et par tusen ennå uferdige boliger?

Mellom 900 og 1000 av dem skulle stå ferdige i løpet av 1984. Det skulle ikke mye matematikk til for å finne ut at hvis de ble stående tomme, kunne det lett koste både 50 millioner kroner og mer i tap, og OBOS' bokførte egenkapital var bare 26 millioner.

Det var tomme leiligheter i alle de uferdige borettslagene, og nye beboere i Hallagerbakken og Nordskrenten skrev bekymrede brev til OBOS om de kunne risikere å bli stilt til ansvar for det som eiere av borettslaget.

Det kunne i så fall bety at deres egne husleier ble fordoblet og vel så det. Mange innflyttere hadde tøyd strikken så langt de maktet og enda litt til for å klare innskudd og husleie, de ville ikke tåle høyere husleier.

Når enden er god

At både OBOS og de enkelte borettslagene klarte seg gjennom krisen vet vi jo i dag. Men historien er spennende.

Særlig de som bor på Holmlia i dag vil finne det ekstremt underholdende å se hvordan boligene deres så ut ved innflytting. Bildene av både eksteriør og interiør og folkene som bodde der er kostelige.

Enda så nær fortid vi snakker om, så ser vi forskjellene tydelig. Nordstrands Blad lover å komme tilbake med mer om boka og historien når boka er ferdig. Omslaget til boken ble ferdig tirsdag denne uken. I løpet av høsten vil den være ute for salg.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere