RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

KONGELIG: Kongsgården på Bygdøy sto frem i all sin prakt i august 2007. Foto: Grace Brynn
KONGELIG: Kongsgården på Bygdøy sto frem i all sin prakt i august 2007. Foto: Grace Brynn

Den eldste kongeboligen

Kong Håkon V Magnusson ga sin kone stedet i morgengave. Karl Johan laget folkepark her, Kong Harald tilbringer sommeren her, tradisjonen tro.

BYGDØY: – Eufemia min! Vil du ha en kongsgård i presang?

– Så romantisk! Hvor er den?

– På Bygdøy! Hvordan vil du ha den pakket inn?

Året var 1305. Kong Håkon V Magnusson kjøpte Bygdøy og ga det som morgengave til sin unge viv, dronning Eufemia. Siden har kongsgården vært knyttet til kongehuset nesten uavbrutt. Den 700 år lange historien er knyttet til det norske, det dansk-norske, det svensk-norske og endelig det norske kongehus (etter unionsoppløsingen.)

Klostereid

I middelalderen hørte Bygdøy til cistercienserklosteret på Hovedøya. I 1330 ga Håkons etterkommere området tilbake til klosteret på Hovedøya, som stelte det til reformasjonen i 1537. På 1600-tallet fikk Kristian IV snekret seg et jaktslott i tømmer på eiendommen. Stattholderen til etterkommer Kristian VI, Christian Rantzau, rev tømmerslottet i 1773 og satte opp et idyllisk hvitt barokkhus i to etasjer. Dette er hovedbygget på det vi i dag kaller Kongsgården.

I 1810-13 startet visestattholder Fredrik av Hessen-Kassel startet arbeidet med en folkepark for allmennheten på Kongsgårdens område. Bygningen ble tatt i bruk som fyrsteresidens, og kong Christian Frederik bodde her i den korte tiden han rakk å være konge i 1814. Det var i hagestuen han tok imot stortingsdeputasjonen som kom for å ta imot abdikasjonserklæringen hans 10. oktober 1814. Det dundret av trampende hestehover: Har De skrevet under nu?

Blomstret på 1800-tallet

Blar vi historieboken over til 1837, ser vi at kong Karl Johan kjøpte Bygdø Kongsgård av staten. En god gjerning, ellers hadde området blitt utparsellert til prosaisk boligbygging. Han hadde bokstavelig talt en kongstanke og gjorde eiendommen om til engelsk landskapshage. Dammen ble kraftig utvidet. Folkeparken skulle fullføres! Det ble opprettet båtruter, og det gikk «omnibusser» trukket av hester hit, så folk kunne få nyte naturen.

I 1863 solgte kong Carl IV eiendommen tilbake til staten. Stortinget stilte stedet til kongens disposisjon.

Sommerbolig

Fra 1905 begynte kong Haakon og dronning Maud å bruke kongsgården som fast sommerbolig. De elsket det! Dronningen fikk fritt utløp for sin interesse for hagestell. Roser her, hortensiaer der, valmuer og kaprifolium.

Kronprins Olav hadde det kjempegøy, og freste rundt i en lekebil som så helt ordentlig ut! Han kunne sitte oppi den også. Vroooom! Da kan ble voksen, brukte også han stedet som sommerbolig. Etter at han gikk bort i 1991, begynte anlegget å forfalle. I 2003 ble hagen restaurert til kong Harald og dronning Sonja skulle flytte inn.

1700-tallsbarokk

Utvendig er bygget fremdeles preget av 1700-tallsbarokk. Interiøret er preget av 1750- til 1810. Arkrommene i annen og tredje etasje er preget av moderniseringen i starten av 1900-årene. I 2003 sa kong Harald fra seg bruksretten til gården og landbruksbebyggelsen, men beholdt hovedbygningen med parken og betjeningsbygningene. Resten ble overført til Folkemuseet og staten. En fIott gave!

Huset ble behørig pusset opp så han og dronning Sonja kunne flytte inn i 2007. Anlegget er også et av de fineste eksemplene på lystgårrdtradisjonen blabt overklassen, fra 1600-1700-tallet. Man hadde vinterresidens i byen, og lystgårder rett utenfor byen til sommerbruk. Boligen skulle være representativ, kombinert med gårdsbruk for å dekke eget behov i byen om vinteren. Tradisjonen ble opprettholdt til Olav V gikk bort i 1991.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere