RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den kule presten

Lokalavisen har snakket med ungdomsprest Sveinung Enstad i Uranienborg kirke om hvordan det er å jobbe med ungdom, om det er varmt å gå i presteskjorte og om Gud.

Uranienborg: Sveinung Enstad har vært ungdomsprest ved Uranienborg kirke i tre år. Snart skal han slutte. Det synes han er trist.
Jeg begynte i 2003, som ungdomsprest. Det er en prosjektstilling som varer i tre år. I september går engasjementet ut.

Det har vært tre fine år, synes Sveinung. Han syns det har vært artig å jobbe med ungdom.
Jeg tror det er bra for ungdom å møte en som ikke er altfor gammel, som kan forstå hva som foregår. Jeg tror at alderen 15-18 er en viktig fase. Det er da de begynner å utvikle seg til å bli voksne. Det kan være forvirrende, og det er derfor viktig at de har noen som forstår dem. Jeg tror det er en fordel at jeg er den jeg er, verken lærer eller forelder. Da kan jeg møte dem på et annet plan. De slipper disse autoritets-greiene.

Hvor gammel er du da? spør jeg.
Jeg vet det er litt uhøflig å spørre folk om alderen, men journalister må vite slikt av og til. Dessuten er det jo relevant for artikkelen, tenker jeg for meg selv.

Sveinung blunker ikke over spørsmålet, og svarer med et smil: Jeg er 32, forteller han, og titter vennlig på meg over brillekanten.

Vi sitter på menighetskirkekontoret i Daas gate på Uranienborg. Kontoret hans er lyst og luftig, og i den ene enden er det en liten, komfortabel gul sofa som journalisten har benket seg i.

Varierte dager

Hva er en typisk arbeidsdag for deg?
Ingen dager er like. Jeg liker å bevege meg ute blant folk. Det blir en del kontorarbeid, selvfølgelig, og det er jeg ikke så glad i. Jeg trives best blant folk, forteller han.

Annenhver tirsdag er det klubbmøte i kirken.
Vi pleier å avslutte klubbmøtet med en andakt, forteller Sveinung. En gang spurte jeg de som møtte opp om de ville høre guds ord før de gikk. Da var det en som svarte spøkefullt "Nei, det vil jeg ikke, men jeg vil ha en velsignelse."
Han mente det ikke i fullt alvor, det var en spøk, forteller Sveinung.
Men jeg ga ham selvfølgelig velsignelsen. Ved neste møte ba han om velsignelse i fullt alvor. Slike ting synes jeg er flott.

Fredagene spiller Sveinung fotball med konfirmantene på menighetshuset.
Vi bruker en ball av skumgummi.
Hvorfor det?
Det kan gå litt vilt for seg, og vi vil jo ikke knuse noen ruter, ler han.

Hvordan vil du beskrive deg selv?
Hm, sier Sveinung og tenker seg litt om.
Jeg er sympatisk. Jeg liker å vise omtanke overfor andre. Jeg er tålmodig og det er jo en viktig egenskap når jeg jobber med ungdom. Jeg er nok litt stillferdig av meg, men samtidig liker jeg å opptre og showe litt. Jeg kan godt ta den helt ut på en scene, det er ikke noe problem.

Sveinung er en mann det er lett å like. Jeg kan godt forstå at han er populær blant ungdommene. I mine øyne er en typisk prest en middelaldrende, konservativ mann som går i presteklær hele tiden. Sveinung er så ulik dette bildet som det er mulig å bli. Han har ikke presteskjorte på, men sitter i rutete flanell og lyse bukser.

Hvorfor har du ikke presteskjorte på deg?
Jeg har ofte presteskjorte på når jeg er ute, forteller han.
Da kikker ofte folk veldig på meg. Det er sjeldent jeg ser prester i presteskjorte ute blant folk, og det synes jeg er synd. Det hadde vært flott om flere av prestene kunne markere seg litt mer.

Presteskjorta er jo svart, blir ikke det varmt nå på sommeren, da?
Neida, det finnes kortermet presteskjorte også, så det går helt fint.

Spør seg selv

Går det greit om jeg kommer med et spørsmål til intervjuet som jeg gjerne vil få frem? spør Sveinung.
For all del, svarer jeg. Fyr løs!
Hva er det viktigste jeg kan gi til ungdommene? spør Sveinung til seg selv.
Det var et godt spørsmål, sier jeg. Synd jeg ikke kom på det selv.
Sveinung smiler. Så sier han alvorlig:
Det kan være mye tumulter i livet til ungdom. Det er mange som opplever mye turbulent i livet eller hverdagen generelt. Jeg synes det er viktig å både et trygt sted å være og et fristed. Det å være kristen er å være trygg i troen på Gud. Gud bryr seg om dem og tar vare på dem.

Opplever du at noen klandrer eller er sinte på Gud?
Ja, det er mange som stiller spørsmål og lurer på hvordan man kan tro på Gud når det finnes så mye vondt i verden. Hver høst har jeg et rollespill med konfirmantene. Vi lager en rettssak hvor Gud er anklaget, og deler konfirmantene i to. Den ene gruppen er anklagende, den andre er Gud, og svarer på spørsmålene. Det hjelper konfirmantene til å sette ord på hva de mener. Noen av konfirmantene har overrasket meg ved at de er svært modne for alderen og stiller mange intelligente og viktige spørsmål.

Kommer du fra en kristen familie?
Ja, faren min er misjonærlege. Da jeg var liten, var vi nesten fire år i Etiopia. Da var jeg fire år gammel, og vi dro derfra da jeg var åtte. Jeg dro tilbake i 2001, 19 år senere. Det var et flott og sterkt gjensyn.

Sveinung slutter som ungdomsprest i Uranienborg kirke i september. Han har fått jobb som kappelan i Heimdal utenfor Trondheim.
Kommer du til å savne Oslo?
Ja, absolutt. Det høres litt klisjéaktig ut dette her, men jeg har lagt igjen en del av hjertet mitt hos undommene her, avslutter han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere