RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den rådyre Bogstadveien

Leieprisene på butikklokaler i Bogstadveien er opp i mot 15.000 på kvadratmeter årlig, noe som gjør det svært tøft for mange bransjer å overleve i paradegaten. De siste månedene har for eksempel Narvesen lagt ned tre kiosker i gaten.

Bogstadveien: Husleien er så høy for butikker enkelte steder i Bogstadveien og Hegdehaugsveien, at lønnsomheten står i stampe. Man tjener marginalt, det lønner seg mer å etablere butikk i andre gater eller strøk. Prisen er opptil 15.000 kroner pr. kvadratmeter enkelte steder, ifølge bladet NæringsEiendom. Hvordan kan det være så dyrt? Er gaten kanskje belagt med gull? Ved nærmere øyesyn ser det mer ut som søppel og halvspist kebab.

Attraktivt i Bogstadveien

Vi spør leder for Majorstuen og Bogstadveien næringsforening, J. Andreas Melander:

Hvorfor er det så dyrt for butikkjedene å leie lokaler i f.eks. Bogstadveien?

Jeg vil selvsagt ikke forsvare høye leiepriser i Bogstadveien, sier Melander. Men det er veldig populært å ha butikk her. Mange vil skilte med at de har butikk der, når de åpner butikk andre steder. Da bruker de det som en del av markedsføringen, at de har butikk i Bogstadveien eller Hegdehaugsveien. Det er mange som presser seg inn i gaten. Men det er ikke alle butikker som går med overskudd, selv om de befinner seg i Bogstadveien. Mange kjemper om samme nisje, ungdomsklær for eksempel. Om man sammenlikner Bogstadveien med Bygdøy allé eller sidegatene, der man kan leie til rimeligere pris, ser vi at det er færre handlende der. Det er klart at man vil gi en bra pris der det er bra med kunder.

Hva skal man gå ut fra for å vurdere et lokales verdi?

Man må se på hva slags lokale det er snakk om. Det er mange som har lokaler over flere plan for eksempel, og de betaler ikke så mye. 15.000 kroner kvadratmeteren er den aller høyeste prisen for lokaler. De som betaler høy pris, har til gjengjeld også veldig bra eksponering. Noen butikker som holder til i kjellerlokaler, betaler kanskje 5.000 i kvadratmeterpris. Flere forhold spiller inn. Hvor stort er lokalet? Går det innover i gården? En etasje opp? Det er bare et fåtall lokaler som betaler så mye. Snittet ligger et sted mellom 4-5.000 og 15.000. Et nytt lokale på 100 kvadratmeter kan kanskje komme opp i det. Mens et lokale på 1000 kvadratmeter ikke må gi så mye. Prisnivået varierer altså. Det er mange faktorer inne i bildet.

Men i sidegatene lønner det seg altså å starte butikk?

Jeg vil nå si at en kvadratmeterpris på 4.000 kroner i sidegatene er mye! kommenterer Melander. For der ferdes det kanskje bare en tidel så mange mennesker. Så det synes jeg er prismessig dyrt! Prisen skal reflektere hvor mange mennesker som beveger seg utenfor lokalet. Det er jo mange flere på Karl Johan! Det er det området hvor det er flest butikker og flest mennesker i hele Oslo! Så det er ikke unaturlig at det er dyrt der. Det er forresten tull at leien er høyere der også.


Narvesen-exit

Siste måned har to Narvesen-butikker forsvunnet fra Bogstadveien: Den gode gamle ved siden av Baker Brun, og den trikkeholdeplassen midt i Bogstadveien. Kiosken på torget ved Valkyrie plass er også en saga blott. Gjorde skyhøy leie at de ble krystet for hele inntekten? Regionssjef Hege Sanda hos Narvesen vet kanskje svaret.

Tre Narvesen-butikker borte fra Bogstadveien på kort tid! Er de høye husleiene årsaken?

Årsaken ligger nok i mye av det du signaliserer, svarer hun. - Det dreier seg mye om lønnsomhet.

Jeg har kjøpt lørdagsgodtet mitt i Narvesen ved siden av baker'n i alle år. Hva skal jeg gjøre nå? Mange savner den!

Den har "vært der bestandig", som du sier. Men utviklingen har gjort at vi vil ha større butikker. Vi har noen små ennå, men ... Det er hyggelig at vi blir savnet i Bogstadveien. Bare synd at vi ikke er der ennå.

Men lønnsomheten er alfa og omega?

Vi har fremdeles en butikk i Valkyriegaten, trøster Sanda. Der er lesestoff viktigst. Så for Narvesen-kundene erstatter den butikken mye av det som var i kiosken på Valkyrie plass. Også har vi jo en liten lukekiosk i Hegdehaugsveien.

7-eleven på hjørnet av Josefines gate og Hegdehaugsveien varte heller ikke lenge. Var det samme årsak?

Det var før min tid, svarer Sanda. Så det kjenner jeg ikke noe til.


Jernvare holder ut

Hegdehaugens jernvarehandel har vært i Bogstadveien så lenge vi kan huske. Den er en del av gatens identitet. Her har vi kunnet kjøpe skruer og dingser til hva det skal være. Det er en butikk alle er glad i, det betyr noe for folk at den er der. Hvis de blir presset ut, kommer vi til å lenke oss fast i protest! Pål Reinung er daglig leder.

Du har ikke tenkt å bli borte, Pål? Må vi lage fakkeltog og demonstrere for å holde på dere?

Nei da! Vi forsvinner ikke, forsikrer han. - Vi har lang tradisjon, butikken vår ble 90 år i november i fjor! Vi er en av de eldste i Bogstadveien. Bare Sko-Hagen er like gammel som oss. Ta det bare med ro!

Hvordan klarer dere å holde stand?

Cluet er at vi eier gården selv. Vi er så heldige at det er samme familie som eier forretningen og gården. Jeg og min søster arvet fars del i forretningen. Og vi ødelegger jo ikke for oss selv. Gunnar Øye eier også gården selv, så han blir nok også værende.

Hva synes du om at noen blar opp 15.000 pr. kvadratmeter?

Det var mye... jeg kan ikke skjønne at det er riktig? Man kan få leie helt nede i 3500-4000 kroner her i strøket også. De små butikkene betaler selvsagt høyere leie enn store lokaler. Jo større lokaler, jo mindre kvadratmeterpris.

Hvorfor er det så viktig å ha butikk i Bogstadveien?

Mange lager seg en brandstore her. Det er her det gjelder å ha butikk, man "må" være i Bogstadveien. Da kan de skilte med det, om de har butikk andre steder også.

Det er da kjipt med så mange motesjapper at man ikke husker navnet på dem engang?

Ja jeg ønsker mangfold i Bogstadveien! Husleiene bør holdes nede. Det er noen bransjer som tåler det og som holder stand. Men som det er nå, blir jo mangfoldet litt borte. Vi vil ikke være med på noe som virker drivende på husleiene. Det var flere småforretninger her før! Men mann- og kone-butikkene er borte. Det er noen små butikker igjen ennå, så preget er der. Men jeg ser en tydelig forandring. Veldig betenkelig! Men det er fint med liv i sidegatene også, det beriker strøket! sier Pål Reinung.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere