RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Roy Jacobsens nyeste roman, "Vidunderbarn", har fått strålende kritikker. FOTO: LINE RUNDMO
Roy Jacobsens nyeste roman, "Vidunderbarn", har fått strålende kritikker. FOTO: LINE RUNDMO

Den som ler sist...

I motsetning til tittelen på sin nye roman, var nordstrandsbeboer Roy Jacobsen (54) slettes ikke noe "Vidunderbarn".

NORDSTRAND: Man skulle kanskje ikke tro at en forfatter som har skrevet 18 bøker, slet med norsken i skoledagene. Men det var altså faktum for unge herr Jacobsen.

- Jeg var dårlig til å skrive og hadde en lærer jeg ikke kom ut av det med, forteller han.

Norskstiler var en god stund ganske håpløst. Det var først da han fikk spesialundervisning hos en flink lærer, at han knekte koden. Dette var i andre og tredje klasse. Plutselig hang ting sammen.

- Det var en fantastisk følelse å komme ut av den situasjonen. Hvis du ikke kunne lese, var du jo dum, sier forfatteren, som er oppvokst på Årvoll.

- Det var både positive og negative sider ved å bo i en uferdig bydel på 60-tallet. Ingen hadde et forhold til stedet. Vi måtte lage vår egen virkelighet. Men det var mange unger på samme alder. Jeg syntes det var et paradis. Det var en vill og vakker barndom.

Ikke skolelys

Jacobsen var i følge ham selv en urolig unge, ikke akkurat den som satt stille i klassen. På barneskolen var han visstnok en dårlig elev, og lekser, de gjorde han av og til i skolegården.

- Men det gikk på et vis. Jeg var vel litt lat og opptatt av andre ting, som livet i gata. Det sier den store gutten, som etter hvert ble forfatter.

Han var klar over at det var det han skulle bli allerede ved tenårene.

- Jeg leste mye fra jeg var 10-11 år, og var gjennom hele klassikerpakka før jeg var 20.

Nå kan han selv skilte med fem novellesamlinger, en barnebok, en biografi om Trygve Brattlie og 12 romaner. Jacobsen har fått en rekke litterære priser. Blant annet Tarjei Vesaas' debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen og Gyldendalprisen.

Han er også blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger. Bøkene hans er solgt i 21 land.

- Jeg blir jo glad av å få en litterær pris. Det er hyggelig med begeistring fra leseren og anerkjennelse. Jeg hadde skrevet uansett, men det er jo oppmuntrende og inspirerende å motta en pris, forteller han.

Finn og Mutter'n

I "Vidunderbarn" møter vi Finn, som bor på Årvoll sammen med moren sin, eller Mutter' n, som Jacobsen kaller henne.

- Boken handler om en liten gutt som akkurat har lært forskjellen på rett og galt. Han får livet sitt snudd opp ned, når det plutselig en dag flytter inn en jente hos dem, hans halvsøster. Finn får autoriteten satt på prøve, og han ser sider ved moren som han ikke har sett før. Det er en veldig forvirrende periode. "Vidunderbarn" er en bok om de viktigste formingsårene i en gutts liv, forteller Roy Jacobsen.

Han sier at han bruker seg selv helt åpenbart når han skriver, men det er slettes ikke autentisk.

- Det å skrive handler om å se andre, og se verden ut i fra en annen synsvinkel. Men det er helt klart bruddstykker og impulser fra mitt eget liv.

Forfatteren håper at folk etter å ha lest boken, skal være betatt av historien, at de har sett noe vakkert og stygt, grått, ledd og opplevd noe.

- Jeg skriver bøker fordi litteraturen er den viktigste måten å kommunisere på. Du leser om verden og livets mysterier, du ser fellestrekk ved det å være menneske. Vår viktigste oppgave her på jord er å forstå andre mennesker, sier han.

Og forstår man ham rett, så trives han utmerket på Nordstrand.

– Jeg har bodd her i 15 år. Det var en ren tilfeldighet at jeg havnet her, forteller han.

Han bodde først noen år på Ljan, noe han beskriver som koselig. Deretter bosatte han seg i Trondheim i fire år, på grunn av fruens jobb. Etter Oslo-returen kjørte han tilfeldigvis gjennom Solveien en dag. Der så han et hus som var til salgs.

– Jeg gikk inn og kjøpte det, sier Jacobsen, som om det skulle vært det mest naturlige i verden. Siden har han vært der.

Sin egen verden

Jacobsen har gjennom årenes løp etablert en kontortid. Han står opp, drikker kaffe og leser aviser, og så begynner han å skrive.

- Jeg skriver hver gang jeg kommer på noe. Det nytter ikke å gå og legge seg og tro du husker det i morgen, for det gjør du ikke!

Jacobsen beskriver seg selv som veldig distré og fraværende, med tankene på historien han skal skrive.

- Jeg hører ikke alltid etter når noen snakker. Jeg lever i grunnen ganske isolert i den intense perioden, forteller han.

Enda mer isolert blir han når han tar med imacen og drar til hytta på Helgelandskysten.

- Det er fint å dra dit, det er jo ikke en kjeft der.

Bøker i slekt

Mange kjenner kanskje til romanen "Seierherrene", som kom ut i 1991. Jacobsen forteller at hans nyeste roman ikke er en fortsettelse av historien i "Seierherrene", selv om handlingen her også utspiller seg i Traverveien.

- Vi er på Årvoll i oppgangen ved siden av Roger'n i "Seierherrene"; tidsperioden er den samme og flere av bipersonene er med denne gang også. Slagordet må være "én verden og to bøker". Jeg har ingen skrupler med å servere boka som "broren til "Seierherrene" eller kanskje "søstera til "Seierherrene", sa han nylig til Dagbladet.

Anmelderen skrev om "Vidunderbarn": "Må bli en av høstens bestselgere".

- Det er hyggelig, det, avslutter Jacobsen før han flyr av gårde.

Lanseringstid er noe mas i grunnen, synes han. Men han tar det med et smil. Et gutteaktig smil.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere