RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

(F.v.) Bethina Alice Bredesen og Carina Alice Bredesen i bakgården hjemme i Ekebergskrenten.
(F.v.) Bethina Alice Bredesen og Carina Alice Bredesen i bakgården hjemme i Ekebergskrenten. Foto: FOTO: MAGNE MELLEM ENOKSEN

«Det når ikke inn til det innerste i meg, fredagen varer fortsatt»

Første dag i Kiev. Jeg har ofte telefonen på lydløs. Yrkesskade fra åpent kontorlandskap. Så jeg tok ikke telefonen da lillesøsteren min, Bethina, ringte fra Utøya. Ikke første gang. Ikke andre gang. Ikke tredje gang.

Del på Facebook

Hun sendte melding: TA TLF FOLK DØR DET ER SKYTING PÅ GANG. Jeg leste ikke den heller. Ikke før hun ringte til samboeren min, og han ga meg telefonen. Etter det har jeg hatt klump i magen.

Det var lyden av en skrekkfilm. Det går en fryktelig angstfølelse gjennom kroppen. Hodet blir varmt, huden hyperfølsom. Jeg snakker rolig: «Hva ser du? Hva hører du? Jeg er glad i deg også.»

Bethina klarer å samle seg og forteller om skudd og en flukt mot vannet på andre siden. Jeg ber henne gjemme seg. Hun setter telefonen på lydløs.

Vi står utafor hotellet i Kiev. Vi skulle bare innom før fotballkampen på Dynamo stadion om en time. Skrekken sitter utapå huden, pusten når ikke ned til lungene. Som å bevege seg i vann går jeg mot heisen. Sier noe til Magne.

Hendene skjelver mens jeg finner nummeret til politiet. Twitter har bekrefta skudd. Magne er på nett og har BBC på tven. Politiet bekrefter Twitter. Jeg hører at stemmen min er rolig mens jeg spør hvordan jeg kan få oppdateringer. Ring om en time, sier politidama.

Bethina hvisker. Jeg forteller det jeg veit og vi blir enige om å sende meldinger. Det ikke er noen skudd da. Stillheten er grusom.

Meldingene på Twitter er uvirkelige. Uroen fyller kroppen. Jeg besvimer ikke. Ungdommene begynner å svømme. Folk roper gjennom internett at de med båt må ut på vannet.

LES ALT OM TERRORANGREPET 22. JULI HER

Jeg sender meldinger. «Politiet er på vei». « ... Ikke få panikk. ... Dette skal gå bra». «Du kan godt svare, da ...». «Tror de skyter på politiet. Men jeg har det bra foreløpig».

Så fikk jeg ikke noe mer svar. Jeg fortsatte å sende oppdateringer. Stillheten sprenger brystet mitt. Hendene skjelver. Vi vender oss i desperasjon til Twitter, Facebook, nettaviser.

Jeg veit ikke om jeg får puste. Jeg vil ringe, men er redd. Øynene er våte, men gråter ikke. Dette skal gå bra. Hun lever. Hun svømmer og mobilen er ødelagt. Jeg tror jeg sier det høyt. Hjertet mitt nekter å tro at det skal gå galt. Kroppen er livredd.

19.09. En melding. Utpusten tar pusten fra meg. Bethina er trygg. Hun har svømt. Klumpen i magen kverner. Det er vanskelig å puste.

Fortsatt skal det gå tid før jeg får høre stemmen hennes. Ufattelig godt. Men skrekken sitter klistret. Hva hvis-tankene. Sorgen for de andre. Hun er i øret mitt, men jeg vil klemme henne. Fjerne henne fra det grusomme. Trygg er et helt nytt ord. Det når ikke inn til det innerste i meg. Fredagen varer fortsatt.

Carina Alice Bredesen
Vaktsjef Østkantavisa og Lokalavisen Groruddalen.
Oppvokst på Romsås, bor i Ekebergskrenten.

PS. Bethina fikk ingen fysiske skader. Hun blei henta på Sundvollen av vår onkel og våre kusiner og kjørt hjem til mamma natt til lørdag. Vi tok fly fra Kiev natt til søndag, og jeg var hjemme hos Bethina tidlig søndag formiddag. Lørdag 20. august skal jeg bli med henne tilbake på Utøya sammen med andre overlevende og pårørende.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere