RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mange deler opp hagen i forskjellige soner med litt gress her og en samling med krukker der. Rundt omkring anlegges jordlapper, som gjerne er bygd opp med avsatser av stein eller treverk.
Mange deler opp hagen i forskjellige soner med litt gress her og en samling med krukker der. Rundt omkring anlegges jordlapper, som gjerne er bygd opp med avsatser av stein eller treverk. Foto: Foto: Anne Manglerud/Cappelen Damm 2010

Dette er en hagetrend i vekst

Stadig flere hager ender opp i krukker – og som små, oppdelte jordlapper med urter og grønnsaker.

– Nordmenn elsker å bygge i hagen, sier hagedesigner Yvonne Dengin, forfatter av den nye hageboka «Krukker med stil».

– Byggegleden har ført til større terrasser og mindre plen. Men vi vil fortsatt ha hagefølelsen, og da er krukker og kasser et fint alternativ. De fungerer også veldig bra i bakgårder, på takterrasser og balkonger.

Hun forteller at en av de sterkeste hagetrendene i Norge er krukkesamlinger og jordflekker mellom stier, små tjern og avsatser av steiner eller treverk.

– Feltet bør ikke være bredere enn 1,5 meter. Da kommer man lett til for å plante, luke og «høste inn». Dybden i kassene må minst være 20-30 centimeter. Men det er en fordel med store kasser.

– Flerårige vekster som skal overvintre, bør minimum ha 50-60 centimeter med jord i lengden, dybden og bredden, forklarer hun.

Kultur, ikke natur

En analyse av 1,4 millioner blogginnlegg i 13 land slår fast at nordmenn ikke følger de tre mest populære hagetrendene på verdensbasis.

Mens kjøkkenhagetrenden regjerer ellers i den vestlige verden, er det den ville og naturlige hagen som er nordmenns viktigste hagetrend. Globalt er den ville hagen bare den femte mest utbredte hagetrenden, ifølge undersøkelsen fra Husqvarna og Gardena.

I Norge følger for øvrig drivhushagen på andreplass (globalt nummer 10) og designhagen på tredjeplass (globalt nummer 4).

- Hage er kultur, ikke natur

Dengin er uenig i selve beskrivelsene av hagetrendene. Hun påpeker at ingen hager er villmark, og at alle hager til en viss grad er planlagt og formet.

– For meg blir det feil å bruke begreper som «designhage» og «villmark». Hage er kultur, ikke natur. Hagen er ikke en villmark, den må kultiveres etter en viss plan. Da bør man ha en grunnidé om hvordan man ønsker at den skal se ut, uansett hvor lite «designet» man ønsker at den skal være, sier hun.

Kanskje ser man for seg et bilde av et stykke natur når man planlegger hagen sin. Det kan være natur i Sør-Afrika, Skagen eller norsk fjellheim.

– Det er riktig at vi bruker mer av de plantene som ligner de viltvoksende. Men det er snakk om foredlede sorter, slektninger av dem vi finner i naturen.

Grønt er in

– Grønne planter – som prydgress, bregner og bergknapp – er veldig in.

– Prydgress gjør seg godt i kasser rundt om i hagen. Bregner har en sterk tekstur, og klarer seg på egen hånd i ukevis. De er tørkesterke, noe som gjør at man kan reise bort på sommerferie med god samvittighet, sier hagedesigneren.

Hekkene må imidlertid ikke være grønne hele året.

– Det må ikke være tuja og nåletrær, selv om de kan fungere fint i enkelte områder av hagen der man ikke ønsker innsyn. Av de vintergrønne variantene er barlind og serbergran blitt veldig populære, sier Dengin.

Velger løvhekker

– Men stadig flere velger løvfellende hekker som skifter farge med årstidene, for eksempel bøkehekker, svartsurbær og alperips. Men husk at det tar noen år før de vokser opp, påminner hun.

Ellers er det en trend å pynte opp hagen med hagenisser og rosa pelikaner – eller en dyr skulptur for dem som har råd til det.

– Dessuten kan krukker og kasser være dekor i seg selv, legger Dengin til.

Kjøkkenhagen

Drivhushagen slår Dengin sammen med kjøkkenhagen. Hun gir dem fellesbetegnelsen økologisk og matnyttig hage.

Hun understreker at man må ha drivhus hvis man skal så planter som chili, melon, agurk og i mange tilfeller tomat. Drivhuset kan også brukes som stillerom og miniatelier – et multifunksjonelt fristed hvor planter kan spire og gro, og mennesker kan blomstre i sjelen.

Utenfor drivhuset er det best å designe kjøkkenhagen i flere rom, gjerne med opphøyde terrasser med krukker, kasser, tønner, bokser, store glass og andre beholdere som plantene kan trives i.

– Det gjør at man har god oversikt over de ulike urtene, bærene og grønnsakene. Samtidig får man bedre kontroll med sneglene, poengterer Dengin.

Sammenplanting

Hun mener man gjerne kan plante ulike vekster sammen, og at man kan ha roser, urter og rabarbra i samme område.

– Men husk å holde planter som trenger mye vann atskilt fra planter som skal tørke. Planter som trenger mye sol og varme, som tomater, bør plantes i svarte metallkar som absorberer mye sollys, råder hagedesigneren.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere