RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Minnes: Eivind Solberg, trompeter og ildsjelen fra Holmen, er gått bort. 
Foto: Hans A. Christensen
Minnes: Eivind Solberg, trompeter og ildsjelen fra Holmen, er gått bort. Foto: Hans A. Christensen

Eivind Solberg trompeter og ildsjel

Eivind Holth Solberg døde onsdag 19. mars . Hans A. Christensen fra Montebello og Mikkel Aas har skrevet nekrolog om sin gode venn fra Holmen.
HOLMEN: Trompeteren ble 74 år gammel. At han i en alder av 70 ble tildelt Ildsjelprisen av Norges Vel, var velfortjent heder for livslang og mangfoldig innsats - alltid med musikk som selve kjernen. Ut av denne kjernen vokste en spire som han var med å dyrke frem i 1952: The Big Chief Jazzband. Femti år senere, i 2002, kunne han lede sitt orkester til to jubilerende konserttriumfer i Oslo Konserthus med et program viet Louis Armstrong, og hvor bl.a. Satchmos egen klarinettist Joe Muranyi var spillende gjest. Verdens lengst bestående aktive gla'jazzenesemble hadde grunn til å feste. De hadde hatt kontinuerlig grep om generasjonene i et halvt århundre.
Eivind har sin CV uløselig knyttet til bandet, som flere ganger ble norgesmestere i jazz på 50-tallet, da de også solgte slageropplag av sine 78-plate-innspillinger, lenge før VG-listen ble født. I den digitale tidsalder leverte de også flere cd-album til sin beundrerskare. Hvor mange oppdrag de har hatt kan man knapt gjette seg til, men de var "gjengangere" når noe skulle feires på slottet, og de spilte for fredsprisvinneren Nelson Mandela på Nobel-konserten. Og hvor mange ganger har ikke musikanten løftet sitt horn til velkomst når Benny Goodman, Duke Ellington og andre internasjonale jazzkunstnere kom på norgesbesøk.
Etter Jazzfestivalen i Antibes 1960, der bandet var historiens første norske deltager, fikk de erfare sannheten i dette: Musikk kjenner ingen grenser! Derfor har deres glade toner vært å høre i det meste av Europa, på Filippinene, i Malaysia og Indonesia. Dessuten har bl.a. Singapore, Korea, Kuwait og USA også stått som adresse på spilleplanen.
I 1957 ble de undertegnede kjent med Eivind for første gang. Et personlig 50-årsjubileum det også. Da var han allerede en etablert og prisbelønnet musiker. Men ikke større enn at han oppsøkte Norsk A/S Philips for å selge annonseplass i bladet Jazz Society. Akkvisitøren banket på døren til reklameavdelingens nyansatte Hans A. Christensen, sikret seg avertissementsavtale - og fikk et livslangt vennskap med på kjøpet. Samtidig hadde et talent ved navn Mikkel Aas undertegnet kontrakt med selskapets grammofonplateavdeling, og da de to kompisene etablerte impresariobyrå gikk det ikke lang tid før platedebutanten også befant seg i "stallen".
I samme tidsrom kom rocken til landet og bød på konkurranse. Det gjorde Eivind og. Impresario-duoen forsterket seg med kapellmester Kjell Karlsen, og begynte jakten på unge talenter som fikk bryne seg i den moderne kappleiken. Det ledet til en slags semifinale for norske rockeamatører på Bygdø Sjøbad i Oslo, for å sile ut de siste deltakere til Nordisk mesterskap i rock. Det gikk av stabelen på Jordal Amfi sensommeren 1958. Der fikk navn som Per "Elvis" Granberg, Rocke-Pelle og Smiling Tommy krysse gitarklinge og røst med svenske og danske favoritter i øvelsen.Da Svearikets Little Gerhard sikret seg gjeveste pris, gikk det varmt for seg både på tribunen og i gatene etterpå. Under "omkampen" på Jordal i 1959, eksploderte derfor publikum i endeløs jubel da Roald Stensby rocket seg til den nordiske gullmedaljen.
Men for Eivind hadde jazzen orkesterplass, enten han spilte eller skapte fora for dem med likesinnede interesser. Først var han med på å etablere Big Chief Jazz Club, allerede året etter bandets "fødselsdag". Klubben holdt det gående i 13 år. I løpet av denne perioden fikk han også satt igang Kunstnerkroa og Metropol Jazzcenter. I 1965 åpnet Down Town Key Club, som satte sitt preg på hovedstaden i over 20 år.
Eivind hadde alltid en tone å gi sine medmennesker, og var å høre på Radiumhospitalet, blant de små "med liten håndbagasje", og som spillende livspust bak fengslets murer. Vi fikk oppleve dette overskuddsmenneske som en romslig og inkluderende person, alltid med stor plass for sine venner. Når han ikke selv kunne være tilstede, blåste han gjerne sin bursdsagssalutt til oss gjennom telefonen. For hornet hadde han med seg overalt. Overflødighetshornet. Men hans musikerhjerte lå i New Orleans, byen han spilte seg varm i så mange ganger. Og det var der han giftet seg med sin kjære Sissi for 30 år siden. Å være tilstede i Louis Armstrongs fødeby ga inspirasjon og opplading. Ikke bare fordi han hadde møtt den amerikanske legenden ved flere anledninger. Det lå noe som hans musikalske sjel alltid søkte der ved Mississippi-floden, en type surstoff som musikeren og vennen beriket seg på. Energien fra dette kom oss og hele hans publikum til gode. Derfor sier vi i takknemlighet:
Takk for følget, Eivind.

Hans A. Christensen
Mikkel Aas

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere