RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Wow-effekten i etterlengtede Medal of Honor uteblir til tross for tøffe elitesoldater i Tier-1-enheten.
Wow-effekten i etterlengtede Medal of Honor uteblir til tross for tøffe elitesoldater i Tier-1-enheten.

Elitesoldater med løskrutt

Lusking med lyddempede våpen er aldri feil, men ellers bringer Medal of Honor lite nytt til torgs

SPILLVERKET.NO: Den Afghanistan-baserte handlingen i Medal of Honor bringer dessverre trist lite nytt til bordet.

Her er de faste sekvensene med både sniking i mørket, skarpskyting i åsene, helikopterturer som skytter og selvsagt klassiske håpløse situasjoner hvor man er omringet fra alle himmelkanter.

Sekvensene er spennende nok, men det er ingenting vi ikke har sett før – og "wow"-effekten uteblir.

At spillet også er gjennomsyret av såkalte skriptede hendelser hjelper ikke på: Når man må spille gjennom samme oppdraget tre ganger fordi man sto på feil plass da hendelse begynte er rett og slett skammelig i 2010.

God porsjon spenning

Kritikken til side, noe bra: Et par av sekvensene i nattemørket er relativt stilig og klarer å levere en god porsjon spenning – lusking med nattbriller og lyddempede våpen er stort sett aldri feil.

I tillegg er også atmosfæren svært god spillet gjennom. Det merkes godt at spillet tar for seg et faktisk land, og ikke Langtvekkistan.

Både miljøene og ikke minst topografien er svært variert, og spesielt på turer i snødekte fjell kan man nesten kjenne fjelluften i lungene.

Se video: Medal of Honor

Historien fungerer

Men det sterkeste kortet Medal of Honor spiller er historien. Nei, den er verken spesielt original eller grensesprengende – men den klarer faktisk å engasjere.

Selv om soldatene man møter og spiller er totalt anonyme klarer man likevel å få en viss tilknytning, og man blir følgelig spesielt engasjert i de senere oppdragene når man må krangle både med fienden og den øverste kommandoen.

KommentarRapport om spilleavhengighet leter etter syndebukk

Pauseunderholdning

Medal of Honor er til tider ganske fornøyelig, men enspiller-biten makter ikke å sette noe varig avtrykk i hukommelsen – hovedsaklig fordi den er en trist lite original og en skammelig kort opplevelse.

Flerspilleren på sin side føles mest av alt som pauseunderholdning, utmerket for de som begynner å bli lei Battlefield: Bad Company 2 og venter på Call of Duty: Black Ops.

Medal of Honor går neppe inn i historiebøkene som en spesielt minneverdig forestilling.

Derimot blir det forhåpentligvis husket som spillet som sparket liv i Medal of Honor-serien. Jeg krysser nemlig fingrene for at Danger Close og EA ikke gir seg, og heller graver litt dypere i kreativiteten neste gang.

Les hele anmeldelsen av Medal of Honor på Spillverket.no

Les også disse artiklene:

Zombiene inntar Red Dead Dedemption 

Dead Space finner veien til Ipad i desember

Fallout: New Vegas-gulrot til Xbox-eiere

Disse Kinect-spillene er klare til lanseringen i november

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere