RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

STOLT AV BARNDOMMEN: Elsa Linnert (96) har gode minner fra Saxegården, og er svært stolt av å ha vokst opp nettopp her.
STOLT AV BARNDOMMEN: Elsa Linnert (96) har gode minner fra Saxegården, og er svært stolt av å ha vokst opp nettopp her. Foto: FOTO: MARION JULIUSSEN

Elsa (96) tilbake i Saxegården etter over femti år

Elsa Linnert (96) er født og oppvokst i Saxegården. Sist lørdag kom hun tilbake til barndommens rike.

GAMLEBYEN: I dag husker ikke Elsa så mye fra barndommen i Saxegården. Hun husker den store gårdsplassen og det røde uthuset. Og at det var en hund der som hun var så glad i.

Og bestevenninnen Siss som hun holdt sammen med helt fra de var små og venninnen døde for 10 år siden. Lørdag var hun tilbake, på slektstreff i gården.

Hodeskaller som leketøy

En niese som deltok på slektstreffet kunne fortelle at ungene den gangen lekte med hodeskaller og beinrester, og at de til og med våget å legge en skalle eller to i senga til foreldrene.

Foreldrene var jernbaneingeniør Carl Linnert og hustru Alma Therese, og deres reaksjoner på sengebesøket ble det ikke sagt noe om på sammenkomsten hvor 12 etterkommere av ekteparet deltok.

Levningene var rester fra liv, død og begravelser som foregikk i middelalderen i Clemenskirken og Mariakirken, hvis ruiner ligger rett ved siden av huset som ble bygget i 1800, og er det tredje som er satt opp på den gamle tomta fra 1300-tallet.

Jeg vokste opp i Saxegården

Begavet pianist

Elsa Linnert var en svært musikalsk og begavet jente som debuterte i Aulaen på piano i en alder av 16 år. Til tross for dyktighet og toppkarakterer fra Gamlebyen skole og senere middelskolen ble det ikke noen videre musikkutdannelse på henne, slik hun ønsket seg.

Men hun holdt pianoet varmt langt opp i årene og ga mange konserter, forteller hun.

– Jeg benyttet meg av musikken, sier hun.

Hun var yrkesaktiv i hele sitt liv og drev blant annet Narvesen-kiosken på Gressbanen inntil den ble revet for å gi plass til ny Texaco-stasjon.

– C’est la vie, smiler den vakre 96-åringen.

LES OGSÅ: Historien om Saxegården

Stolt av mor

Men nå har Elsas fingre for lengst stivnet og pianoet står i kjelleren på Vestre Holmen som ble hennes hjem fra 1964 og fram til i dag.

Den yngste datteren, Hanne Linnert (57) husker godt hvor stolt hun var da mor spilte Grieg og andre verker fra de store komponistene. Hun forteller om en juleferie på Fjellstølen hotell i Valdres da hun var sammen med moren.

Hun var 17 år og kjempestolt over mor som spontant spilte Griegs A-moll-konsert til stående applaus.

Historie tilbake til middelalderen

Selskapet fikk besøk av Ann-Katrin Olsen fra Kulturetaten som holdt et lite foredrag om historien bak den 200 år gamle Saxegården som begynte med at herr Saxe bygget gård der på 1300-tallets Oslo.

– Det var den gang fem kirker, tre klostre, to borger og en mengde laftede trebygninger fikk plass på et område som tilsvarer Slottsparken i dag, fortalte hun.

Historien gikk videre gjennom flere bybranner, hva et fire meters tykt kulturlag kan fortelle og frem til 1900-tallet hvor huset ble gjort om til fire leiligheter som ble bolig for jernbaneansatte som befant seg på et noe høyere sjikt enn vanlige arbeidere.

– Det var i det hele tatt ikke hvem som helst som kunne bo i Saxegården den gang, slår Ann-Katrin Olsen fast.

Glad for å være tilbake

På 1960-tallet herjet historieløsheten. Jernbanen og veitrafikken festet grepet. Saxegården befant seg etter hvert på en slags stygg og grå øy; tett på jernbaneskinner, motorvei og lite annet.

Den endte opp som et slitent og forsømt spøkelseshus, inntil Riksantikvaren tok grep, og rehabiliteringen startet rundt 2000.

Mye er forandret i barndommens rike. Det er ikke lett for Elsa Linnert å kjenne seg igjen hverken ute eller inne. Men hun er uten tvil glad for å være tilbake:

– Jeg vokste opp i Saxegården, gjentar hun med stolthet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere