RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Raymond Kåsereff tar sønnen Vetle på kne, vedkjenner seg farskapet og gir sønnen navn foran moren Oda S. Bjerkenes.
Raymond Kåsereff tar sønnen Vetle på kne, vedkjenner seg farskapet og gir sønnen navn foran moren Oda S. Bjerkenes. Foto: Alle foto: Carl Martin Nordby

En norrøn dåpstid

Et alternativ til kristen dåp er å gå tilbake til norrøn tid og knesette barna sine.

Det er en tidlig vårettermiddag i Østmarka utenfor Oslo. Inne i skogen står en sirkel av mennesker.

I midten av sirkelen holder en kvinne opp et spedbarn foran en knelende mann. Kvinnen spør om mannen, i familie og venners nærvær, vedkjenner seg farskapet.

Norrøn interesse

Det førkristne ritualet knesetting har blitt vekket til live. Oda S. Bjerkenes og Raymond Kåsereff er paret som har valgt knesetting for å markere sønnen Vetles innlemmelse i familien og livet.

Raymond bekrefter at interesse for det norrøne har bidratt til parets valg.

– Knesettingen er en markering av at vi har en sønn, Vetle, og at han er en del av familien. Vi ønsket noe annet enn en tradisjonell kristen dåp. Det har selvsagt med en fascinasjon for det norrøne å gjøre, og at vi ønsker et fokus på at vi hadde tradisjoner her i landet før også.

Annerledes

En trygg og tradisjonell dåp appellerte ikke til de nybakte foreldrene. Oda Bjerknes ble inspirert til å gjøre noe annerledes i fjor sommer.

– Da var jeg i en vanlig dåp. Jeg var uenig i det kristne synet på barna. Så kom vi over knesetting og fant ut at det var et alternativ vi kunne like.

Gro Steinsland er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Knesettingen var den førkristne riten som gjorde småbarn til sosiale individer med rettigheter, ifølge Steinsland.

– Knesetting var den sosiale fødselen i førkristen tid. Det var da barnet ble tatt opp i slekten. Etter knesettingen var barnet sosial født, og ingen kunne gjøre det noe uten å rammes av loven.

Gjennomtenkt

Etter kristningen av Norge overtok dåpen for knesettingen som selve innlemmelsen av nye mennesker i fellesskapet.

– Det har alltid vært bruk for riter i samfunn. Riter markerer hendelser i enkeltmenneskers liv som også berører fellesskapet, slik som ekteskap, død og ikke minst det å ønske et nytt menneske velkomment, sier Steinsland.

Fascinasjon for norrøn kultur var bare én av årsakene til at knesetting, og ikke dåp eller navnefest, ble Vetles introduksjon til fellesskapet.

For Oda og Raymond skyldes knesettingen også et ønske om å ta bevisste valg. Oda mener for mange lener seg på tradisjonen uten å tenke gjennom hva det faktisk innebærer.

Tendens i tiden

– Vi ønsker litt mer bevissthet rundt dette, og velger å ikke døpe Vetle i og med at vi ikke er kristne. Hva han selv velger senere i livet, er helt opp til ham.

Otto Krogseth er professor i religionshistorie. For ham er gjenopplivingen av gamle ritualer en del av et større bilde.

– Mange har sett at de store historiene etter andre verdenskrig, som kvinnefrigjøringen og velferdssamfunnet, ikke nødvendigvis har gjort folk lykkeligere. Derfor har pendelen svingt andre veien siden 1970. Religion og riter har igjen fått en mer fremtredende plass.

Sendes rundt

Selve knesettingen nærmer seg slutten. Vetle har sittet på fanget, fått navn og er blitt tatt opp i slekten. Med seg har han også fått formaninger fra faren sin.

Nå sendes Vetle rundt i sirkelen, og hver og én av familie og venner ønsker ham lykke til med livet.

Seremonien er av relativ enkel karakter sammenlignet med viraken rundt tradisjonell dåp eller navnefest. Tante Sandra Kåsereff synes ikke knesetting er spesielt mystisk, selv om hun ikke kjenner ritualet fra før.

– Vi er nå ellers åpne for alt av trosretninger og ritualer, så hvorfor skulle knesetting være noe annerledes? Jeg synes det er hyggelig at familien er invitert med på markeringen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere