RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

En reddende engel

Både "Elisabet" (17) og "Mona" (26) ble avvist av sine familier da de skulle bli foreldre. Men begge de to små familiene får hjelp og støtte på Nanna Maries hjem.

Nordseter: "Elisabet" (17) ble gravid som 15-åring og har bodd på Nanna Maries hjem på Nordseter med sønnen sin etter at hun ble "kastet ut" av familien. "Mona" (26) ble utstøtt av familien sin da hun giftet seg og fikk barn med en mann fra Sri Lanka.

Nanna Maries hjem er et familiesenter som ligger beskjedent til på Nordstrand. Senteret eies og drives av Kirkens bymisjon, og har eksistert i 25 år.

Det er et barnevernstiltak som er frivillig og her jobber man for at barn og familier skal få det bedre sammen.

Mange forespørsler

Hege Wærner har jobbet som sosialkonsulent ved Nanna Maries hjem i snart seks år. Hun jobber med å legge forholdene til rette for familiene som kommer hit. De ansatte holder også diverse kurs- og behandlingsopplegg som skal hjelpe foreldrene å bygge gode relasjoner til barna sine.

For tiden får de mange forespørsler fra familier som vil bo her, men det har blitt vanskeligere å få denne type hjelp.

For å få plass her må man søke gjennom barnevernet. Nå er det ni familier her, men vi har kapasitet til 15. Det at det er mange familier som trenger hjelp, men ikke får det, tror vi blir vanskelig for barna.

Barnevernet har begynt å gi familier mer hjelp hjemme, så de slipper å flytte familier på institusjon. Det er så klart dyrere å flytte familiene på institusjoner, men noen ganger kan dette alternativet fungere best, sier Hege Wærner.

Endring tar tid

De er mange som vil bo på Nanna Maries hjem, men de fleste av de som henvender seg får kortere kontrakter. Dette mener Hege ikke er lenge nok.

De fleste familiene trenger å være her over lengre perioder. Vi pleier å følge familiene etter at de flytter ut for vi vet at endring tar tid.

Hva slags mennesker er det som bor her?


Alle typer mennesker. Noen strever med psykiske problemer, sosiale problemer, andre med vold. Vi prøver å gi de som bor her gode redskaper til å være foreldre. Familiene bor i leiligheter med eget bad og kjøkken, sier Hege Wærner.

Gravid som 15-åring

"Elisabet" (17) har bodd på Nanna Maries hjem siden august i fjor. Hun har hatt en litt annerledes ungdomstid enn de fleste og har allerede en sønn på et år.

Jeg visste ikke så mye om barnepass før jeg kom hit til Nanna Maries hjem. Her har jeg fått hjelp til å oppdra sønnen min, hva man skal og ikke skal gjøre. Så jeg er utrolig glad for at jeg fikk plass her. Selv om jeg har et godt forhold til familien min, ble jeg "kastet" ut da jeg fikk barn. De ville at jeg skulle klare meg på egen hånd. Men foreldrene mine passer sønnen min annenhver helg så jeg kan få litt fri, forteller hun.

Det er ikke mange som velger å få barn når man er 16 år, men "Elisabet" mener hun ikke hadde noe annet valg.

Abort var aldri et alternativ for meg. Jeg snakket med forskjellige rådgivere og leger, og jeg fant ut at dette var det eneste rette for meg. I dag er jeg utrolig glad for at jeg ikke tok abort, og at jeg har han her istedenfor, sier hun mens hun smiler til det lille nurket som sitter på fanget hennes.

"Elisabet" er glad for hjelpen hun har fått her på Nanna Maries hjem, men tror det blir fint å komme seg ut i den "virkelige verden".

Jeg vet hvor jeg skal flytte når jeg drar herfra, så jeg tror det kommer til å gå veldig fint når jeg flytter ut i september.

Utstøtt av familien

"Mona" (26) har bodd på Nanna Maries hjem i et år nå, sammen med mannen sin og barnet deres som er et år gammelt. I tillegg har hun en sønn på fem år som er plassert i fosterhjem hos mor til "Mona".

Det var egentlig meningen at vi skulle til Alines spedbarnshjem, men siden det er en mer kortvarig løsning, fant barnevernet ut at det ville være bedre for oss på Nanna Maries hjem. Det er jeg veldig glad for, for jeg trives utrolig godt her. Hvis jeg ikke hadde fått plass her, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Da hadde sønnen min enten havnet i et fosterhjem, eller så hadde jeg mistet omsorgen for ham, sukker "Mona".

"Mona" er manisk depressiv og hadde en tøff tid før hun flyttet inn på Nanna Maries hjem.

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk avdeling før jeg kom hit. Mannen min kom fra Sri Lanka til Norge etter tsunamien og man var usikre på hvordan psyken hans var, sier hun.

Etter at faren hennes døde, ble "Mona" utstøtt av hans del av familien. Farens del av familien er konservative kristne, og mislikte sterkt at "Mona" giftet seg med utlending.

Jeg har ikke hatt noe kontakt med den siden av familien på lenge. Derfor har jeg også mistet kontakten med to søsken, og det er fryktelig trist. Overgangen var tøff for "Mona". Hun var ikke vant til å stelle i en leilighet og lage mat til familien. Men hun tror det vil å gå greit å komme ut i "virkeligheten" igjen.

Mange tror det kanskje ikke, men det å bo her er faktisk omtrent det samme som å leve i den virkelige verden. Det bor helt vanlige folk her, men vi som bor her får kanskje litt oftere besøk av barnevernet, spøker "Mona".

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere