RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anne Holøien, nestleder i Skeive Dager, forteller om oppveksten på Nordstrand.
Anne Holøien, nestleder i Skeive Dager, forteller om oppveksten på Nordstrand.

Et skråblikk på Skeive Dager

Det var ikke enkelt å vokse opp som homofil på Nordstrand. Det vet Anne Holøien (48) alt om.

NORDSTRAND: Anne Holøien er nestleder i arrangementet Skeive Dager som ble avsluttet i går. Hun betegner Skeive Dager som en kulturfestival, en plattform for skeiv kultur og mangfold.

- Mange bruker paraden som en måte å komme ut på, forteller hun og gløtter bort på de fargerike regnbuebannerne som henger foran Råhuset. Det var ganske andre tider da hun vokste opp på Nordstrand kan hun fortelle.

- Nordstrand var ganske konformt og konservativt. Det var klare forventninger om mann og barn da jeg vokste opp. Det var rett og slett ikke noe alternativ å være lesbisk, erindrer hun.

Da hun gikk ut av Nordstrand gymnas som det het i 1980 hadde hun ennå ikke kommet ut av skapet.

- Man får litt forsinket komme-ut-prosess av å bo på Nordstrand. Jeg måtte vekk før jeg kom meg videre, sier hun med et smil.

Lokk på sin legning

Det er tredje året Holøien sitter som nestleder i Skeive Dager, arrangementet som hadde sitt utspring i det som het Homomarsjen på 70-tallet. Det er lite som vitner om at hun gjennom hele skolegangen på Nordstrand fortrengte sin lesbiske legning.

- Man hørte jo så lite om homoseksualitet. Det var ingenting på skolen om det, eller i noen sammenhenger for den saks skyld. Hvis man hørte noe var det gjerne i form av stygge vitser, erindrer hun. Så hun la lokk på følelseslivet.

- Jeg hadde ingen kjærester overhodet. Det var resultatet.

Tilbakeblikk

Vi skal ikke langt tilbake i tid før det å være homofil var forbudt. Paragrafen mot homoseksualitet i straffeloven ble opphevet i 1972 og Sosialdepartementet fjernet ikke homoseksualitet som diagnose før 1982. Men så skjedde det mye her til lands de neste 20-30 årene. I 1981 kom en lovendring som ga homofile særskilt straffevern. I 1993 kom Partnerskapsloven. Arbeidsmiljøloven fikk en egen antidiskrimineringsparagraf i 1998. I 2002 ble det åpnet for at homofile kunne adoptere stebarn. Boligloven fikk en diskrimineringsparagraf i 2003, og i 2008 kom felles ekteskapslov.

- Den første homokampen i Norge startet i 1949. Noen nordmenn kom i kontakt med Det danske forbundet av 1948, forteller Elin Vestrum i LLH. Den norske seksjonen av dette forbundet ble opprettet i 1950.

- Den første store kampsaken var å oppheve forbudet og det tok mange år. Det var jo Kim Friele som stod på barrikadene den gang, forteller Vestrum.

Listhaugs utsagn

I begynnelsen av 20-årene møtte Anne Holøien en jente som var åpent homofil og det ble vendepunktet.

- Mange kommer ut av skapet etter å ha møtt andre som har vært i samme situasjon, sier hun og legger til at selv om oppvekstmiljøet på Nordstrand ikke var det mest liberale, så må det sees i sammenheng med at folk er et produkt av sin tid.

- Jeg gikk på skolen fra 1968 og utover. Det var en ganske annen tid enn nå, forteller Holøien som tror hun hadde stått frem langt tidligere hvis hun hadde vært tenåring i dagens Norge. Men selv om utviklingen har kommet langt i Norge mener Holøien fortsatt at Skeive Dager er viktig. Sylvi Listhaugs utsagn om at paraden skaper mindre aksept demonstrerer at det fortsatt er mange fordommer.

- Jeg tror hun tar feil og generaliseringen hun gjør et helt hårreisende. I paraden er det representanter fra alle lag i samfunnet. Politiet, sykepleiere, LO, YS, lærere, leger. Det er et tverrsnitt av Norge og de aller, aller fleste har klærne på, sier hun og legger til:

- Det som er viktig med paraden, er at folk skal vise seg frem og si: "Her er jeg". Noen har politiske budskap mens andre liker å kle seg ut og dra klisjeene helt ut. Det er mye humor og ironi i dette, sier Holøien og påpeker at hun håper media etter hvert kan fokusere på andre ting enn halvnakne mennesker.

Homofili i andre land

Anne Holøien påpeker at det fortsatt mye arbeid som gjenstår.

- Kampen er langt ifra over. Undersøkelser viser at selvmordsforsøk er fem ganger mer vanlig blant unge homofile enn i resten av befolkningen. Hatvold er økende, sier hun.

- Vi har kommet veldig langt i Norge, men det er fortsatt forbudt å være homofil i 80 av verdens land, forteller Vestrum. Amnesty var i den anledning med på paraden lørdag. I mange land i Midtøsten og Afrika er strafferammen for å være homofil alt fra dødsstraff og livsvarig fengsel til kortere fengselsopphold. I India er strafferammen fra elleve år til livsvarig fengsel. Dødsstraff praktiseres i blant annet Iran, Jemen, Sudan og Nigeria.

Årets Skeive Dager er over, så sjansen til å komme ut av skapet ved hjelp av paraden nedover Karl Johan er borte for i år

- Men hva med å delta i 2010? Jeg vil også gjerne få reklamere for Skeiv Ungdom som et strålende tilbud til unge i dag. De er selvsagt alltid med i paraden, avslutter Holøien.

Skeiv Ungdom arrangerer sommerleiren Jafnadhr som går av stabelen 16. til 22. juli. Du kan lese mer om denne på www.jafnadhr.no.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere