RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hege Bjørnsdatter Braaten
Hege Bjørnsdatter Braaten

Et tiår er over...

Så er det altså et decennium siden vi alle frykta at jorda skulle gå under. I alle fall den digitale delen av det. Vi hadde alle kjøpt et sjampanjeglass med det magiske tallet 2000, vi hadde moteriktig glitter både i hår og på hud og vi stimlet oss hutrende sammen på Rådhusplassen for å få et glimt av fyrverkeri, vår single og kjekke kronprins og kanskje forfryse oss litt på hånda da vi skulle tenne et (litt ulovlig) stjerneskudd.

Men moro var det. Spenninga var da også til å ta og føle på, da vi skrudde på nyhetene dagen etter. Hadde verden overlevd? Ville pcen fortsatt virke når vi kom tilbake på jobb, eller var vi kasta tilbake til steinalderen i det klokka bikka midnatt på selveste milleniumsskifteaften. Vel nå vet vi bedre.

Et tiår senere vet vi at ikke bare overlevde, vi klarte jammen å utvikle oss også. I tiåret som har gått har mobiltelefoner blitt allemannseie, så også e-post, youtube, msn, sms, mms og etterhvert disse nye sosiale mediene myspace, twitter og facebook. Og godt er det. Eller?

Selv tilhører jeg den avmålt skeptiske garde. Jeg innrømmer gladelig at jeg er stor fan av flere av de overnevnte digitale nyvinninger, men jeg har heldigvis beholdt en viss porsjon skepsis. For i det nye millenniet er det et stikkord som slår meg mer enn alt annet: Tilgjengelighet.

Med alskens tekniske duppeditter skal vi være tilgjengelig hele døgnet, enten vi er hjemme, i parken, på bytur, på hytta eller på ferie, og helt ærlig – det kan faktisk være litt slitsomt. Derfor tilhører jeg en av dem som innimellom logger meg av. Bokstavelig talt.

Jeg skrur av lyden på mobilen, jeg logger av pcen og det hender jeg ikke lukker opp hvis det ringer på døra. For noen ganger må jeg bare ha litt fred fra kommunikasjonen.

Jeg savner hine hårde dager da man avtalte et møtested og -tidspunkt og holdt seg til det. Man kom i god tid, i stedenfor å sende en melding om at man blir fem minutter forsinka. Forsøkte man å ringe noen og de ikke svarte, vel så visste man at de ikke var hjemme. Man måtte rett og slett forsøke igjen litt senere. Og ønsket man å kommunisere et viktig budskap til alle venner og bekjente, så måtte man faktisk ty til masseutsendelse av brevpost.

Å oppdatere statusen på Facebook var et fremmedord, og at man skulle fortelle Gud og hvermann at man sitter på jobb og venter på å dra hjem. Vel, det syntes kanskje noe unødvendig. Så derfor skal jeg feire det nye året med å være bittelitt mindre tilgjengelig. Tror jeg. Skal bare sjekke hvor mange kommentarer jeg har fått på Facebook først.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere