RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den norske Eterfabrikk på Bøler.
Den norske Eterfabrikk på Bøler.

Eterfabrikken på Bogerud

Mange overskrifter kunne vært brukt på denne "Aktuell Historie". "Kjempeforbruk av sprit" "Bedøvelse for hele nasjonen" "Eksplosjonsfare" "Kjemikalier til medisin og grafisk industri" "Hjelp, jeg har fått lus" - "Hjelp til de narkomane".

Tove Nilsen: Det kunne være om våren, når Bølerbekken fosset og vi var ute etter hestehov.

Det kunne være om sommeren,

når vi snek rundt på jakt etter fugleegg og trostunger.

Det kunne være midt på vinteren, når vi på vei hjem fra Østensjøvannet i sprengkulle, med skøytene over skulderen.

Alltid sa en eller annen: Se, det ryker fra Eterfabrikken!

Den mystiske mursteinsbygningen

Hvor de brygget brannfarlige bedøvelsessaker.

Stedets eneste fabrikk som vi gikk forbi

Med skrekkblandet fryd:

Andre kunne ha annet å skryte av, men vi bodde ved en fabrikk som kunne eksplodere lik tidenes fyrverkeri.

Forsiktig listet vi oss forbi,

fulle av beundring for enhver

som våget å arbeide der inne.

Beliggenheten på Bogerud

Gründeren, Frans Holst, valgte plassen ut fra mange kriterier. Fabrikken måtte ligge i god avstand fra bebyggelse på grunn av eksplosjonsfaren. En var avhengig av jernbane for å få fraktet store beholdere med sprit. Bryn jernbanestasjon var bare 3 kilometer unna. En måtte få frem kull i tonnevis. Det måtte være strøm og rikelig med vann. Bølerbekken med utspring fra Ulsrudvannet rant like ved og rant videre ned til Østensjøvannet.

100 000 murstein

Her fikk han kjøpt en tomt på 50 mål. Holst ønsket også å bygge egen bolig og å drive et småbruk. Gården fikk navnet Fagerås.

Det varte ikke lenge før det var ført opp fyrhus, fabrikkbygning, eterlager, vognskjul og stall. 100 000 murstein var kjøpt inn fra Høyenhall Teglverk for 1,8 øre pr. stein. 8. november 1900 startet produksjonen og det var mange startproblemer til å begynne med, vannet frøs, eterapparatet kokte over eller eteren var sur.

Eter

Eter produseres ved at sprit tilsettes svovelsyre ved 134 grader. Den gang kjente man ikke andre stoffer enn bly som kunne motstå den etsende virkningen fra svovelsyre. Bly har liten mekanisk styrke og dette førte til sprekkdannelser og lekkasjer. Dette skjedde flere ganger i året. Da måtte eterkokeren demonteres og tømmes for syre og bringes ut av bygningen. Ingen enkel sak den gang for vekten var nærmere 2 tonn. Så ble blylodderen tilkalt for reparasjon. Etterspørselen etter eter økte sterkt under den første verdenskrigen og fabrikken gikk med stort overskudd. I 1916 var utbyttet like stort som aksjekapitalen.

Etter flere mislykkede forsøk med nye materialer i eterkokerne, fikk en i 1982 fra Tyskland eterkoker i støpejern med et emaljebelegg innvendig. Det kunne tåle sterk svovelsyreblanding og temperaturer opp til 150 grader. Fra da av ble det slutt på de stadige reparasjonene som hadde vært en stor belastning på produksjon og mannskap.

Pang

For å få eter godkjent som bedøvningseter, måtte den gjennomgå en renseprosess med metallisk natrium som fjernet rester av vann og sprit. Dette var ingen ufarlig prosess fordi metallisk natrium reagerer kraftig med vann og danner hydrogen, som er meget lettantennelig og eksplosivt.

De ansatte moret seg med å demonstrere dette for besøkende ved å kaste rester av natrium i en vannpytt. Øyeblikkelig tok metallet fyr, med påfølgende kraftige eksplosjoner, det minnet om fyrverkeri.

Gutter som hadde tilgang til fabrikken lot seg friste av dette. De hadde en flåte i Klopptjernet som lå bare 200 meter ned for fabrikken. Denne fikk de ikke ha i fred for gutter på Abildsø. De anbrakte derfor små biter av natrium på flåten. Da guttene kom til flåten, ble den våt og natriumet antente med et smell. Guttene ble skremt og siden nærmet de seg ikke flåten.

På grunn av en brann ble det bygget eget hus til rensing av eter med natrium for å begrense eventuelle nye branner.

Sprit

Holst fikk sørget for at Løiten Destillasjon ble aksjonær og interessent fordi sprit er den viktigste råvaren i eterproduksjon. Prisen i 1910 var kr.0,33 pr. liter. Det var konkurranse om å levere og Grens Gjær og Spritfabrikk i Moss tilbød 30.000 liter sprit for kr. 0,21 pr. liter fritt levert Bryn stasjon.

Spritfatene var på 600 eller 700 liter og særlig vinterstid var det et svare strev å fraktet disse tunge fatene til fabrikken. I 1916 gikk det med 40 000 liter sprit. Lett adgang til sprit førte til at enkelte tok seg en dram i arbeidstiden. Senere ble en kontrollør, som var ansatt av staten, satt til å passe på at ingen lot seg friste til å forsyne seg. Pågangen fra de ansatte om litt sprit til helgen ble nok ofte så stor at kontrolløren måtte bevilge noen drammer. Spriten ble lagret i en brønn i vognskjulet. Her var ingen avluftning, så en kunne nok ble påvirket hvis en oppholdt seg lenge i skjulet..

Eter ble brukt i produksjon av krutt og i 1915 fikk man en stor ordre fra Raufoss Ammunisjonsfabrikker til en pris som var avhengig av billigere sprit. Det ble gjort en avtale med Borregaard om et prøveparti sulfitsprit. Resultatet ble vellykket, og fra nå av var det slutt på innkjøp av potetsprit.

I 1919 var man stadig plaget av sprittyverier ved Bryn jernbanestasjon når fatene lå der i påvente av å bli hentet. Det dreide seg om over 800 liter. Jernbanen nektet ansvar og politiet fant ikke synderne.

I 1925 ble det benyttet 12.272 liter beslaglagt smuglersprit kjøpt inn fra Vinmonopolet.

Senere ble det lagt ned i bakken en ny sprittank på 30 000 liter. Nå kunne Vinmonopolet komme med leveranser på 25 000 liter sprit med tankbil direkte fra Borregaard. Slik kunne en få lavere innkjøpspris.

Fyrverkeri

I 1904 begynte Frans Holst å tilvirke "fyrværkeri" som en bibeskjeftigelse. Gesjeften måtte ha et eget hus på grunn av brannfaren, og det ble satt opp et lite hus nedenfor fabrikken, det ble kalt Raketthuset, senere Bakkehuset.

Her ble det produsert saluttskudd, kanonskudd og blimsterfontener, rimeligvis også andre finesser ettersom sakene tydeligvis var populære. Til husbruk ble det også saluttert ved festlige anledninger, og medbrakte rakettsaker satte spiss på livlige aftener både i og utenfor bygda.

Til St.Hans knitret fyrverkeriet om kapp, men merkverdig nok var nyttårsaften ganske uten salutter og fontener.

I 1911 ble produksjonen stoppet og huset leiet ut til sommergjester bl.a. til en fru Øverland med to sønner, hvorav den eldste Arnulf, både malte og skrev dikt.

Rus sterke saker

Når konene i gamle dager møttes til naboprat, fikk ofte kaffekosen gjerne følge av en sukkerklump dyppet i nafta. Å snuse litt fra flasken var en annen metode, sniffing er ikke noe nytt fenomen. Det fortelles at også gutta på moen kunne hengi seg til naftaens virkninger.

Som middel ble nafta blandet med ulike ingredienser. Et eksempel er hentet fra Holsts dagbok: Bogeruden kom hit i dag morges og klaget over løst liv og mavesmerter og bad mig skjænke ham "nogle dråper". Disse bestod i 2 store vinglas fulde av en blanding av sprit 96%, nafta,kamferspiritus, rabarbradråper og pepper. Han satte dem til livs på stående fot og erklærte sig betydelig bedre da han efter at ha spist frokost med os gikk hjemover.

Vanilje

Holst døde i 1919 og Alf Fahlstrøm overtok som bestyrer. I 1932 foreslo han at man burde bytte ut de 2 hestene med en bil, men det meget konservative styret sa nei.

Fahlstrøm undersøkte mulighetene for at Eterfabrikken kunne produsere vanillin, et produkt som benyttes til produksjon av vaniljesukker og andre smaksstoffer. Prosjektet var noe større enn de torde å sette i gang og en tok kontakt med Borregaard Industrier som hadde råvarene til produktet og foreslo samarbeide. De takket ja, og Fahlstrøm innviet dem i planene. Etter kort tid trakk Borregaard seg ut av samarbeidet og begynte i all stillhet sin egen produksjon. Fahlstrøm så ingen mulighet til å ta opp konkurransen med giganten Borregaard. På denne måten gikk Bogerud glipp av, eller kanskje Bogerud slapp unna, en større kjemisk fabrikk i området. Vanillin ble for Borregaard en vesentlig produksjon med eksport til en rekke land.

Siste krig

I 1939 brøt krigen ut i Europa. Eterfabrikken ble klassifisert som beredskapsviktig bedrift. Årsaken til dette var nødvendigheten av både bedøvelseseter og eter til kruttproduksjonen. I april 1940 beholdt Fahlstrøm hodet kalt. Store mengder av Oslos befolkning rømte over hals og hode i alle retninger mens han anmodet sine folk om å holde bedriften i gang ifølge beredskapsreglene. Aktiviteten økte sterkt i krigsårene, det skulle bygges opp beredskapslagre av eter en rekke steder i landet.

På grunn av brannfaren kunne fabrikkens biler ikke bygges om til generatordrift, så en fikk tillatelse til å kjøre på en blanding av bensin, sprit og eter. Med personalet på lasteplanet dro en på søndagsturer i bærtiden til Sokna eller Odalen og kom hjem med 20-40 liter tyttebær per person.

Eksplosjon

I oktober 1951 skjedde det en voldsom eksplosjon og to medarbeidere døde av brannskadene de fikk. Alf Fahlstrøm var også hardt skadet, men overlevde ulykken. Bedriften fikk et lite underskudd i 1951, men i april 1952 var Fahlstrøm tilbake og forholdene kom raskt tilbake i gode former.

På grunn av Koreakrigen fikk man en ordre på hele 40.500 flasker narkoseeter. Det hjalp på omsetningen nå når nye bedøvningsmidler begynte å overta markedet. Fram til 1965 ble forbruket av narkoseeter i Norge stort sett avviklet.

Krutt

Eter er en viktig del i produksjon av krutt og Raufoss var en stor kunde. I årevis ble eteren levert i kraftige jernfat fylt med 600 kilo eter. Etter 75 år gikk en over til å levere med tankbil. Raufoss Ammunisjonsfabrikker avtalte med Bofors i Sverige at kruttproduksjonen i Norge skulle avvikles og flyttes til Sverige. Eterfabrikken fortsatte så leveringene med tankbil til sin store kunde i Sverige.

Nye produkter

En må kunne si at Eterfabrikken har vært en bedrift med en aktiv og kreativ ledelse. Det ble eksperimentert og presentert nye produkter som passet med det de ellers produserte. Flere produkter for den grafiske industri ble suksess. Brillefin, som var en antiduggstift for briller, ble godt mottatt. Kamferdråper, Hoffmannsdråper og Liktornmiddel sto på programmet og senere kom hudvann, munnvann, kamfersprit. Drivstoff til modellfly kommer også fra Bøler.

Det ble i flere omganger bygget nye lokaler som passet til produksjonen.

ENØK

Utgiftene til olje og strøm var en stor post i regnskapet. I eterproduksjonen ble det hver dag sluppet ut flere kubikkmeter med kjølevann som inneholdt en mengde energi. Dette ønsket en å utnytte til oppvarming. Det ble laget et lukket kjølesystem hvor kjølevannet etter å ha blitt varmet opp i eterproduksjonen, ble pumpet gjennom radiatorer for oppvarming. Det sparte også systemet for stort vannforbruk.

En ny tid

I 2005 fikk DnE, som Eterfabrikken nå heter, godkjenning for sitt metadonkonsept. Det kommer i hele 37 ulike enkeltprodukter som inkluderer opptrappings-, nedtrappings- og trivselsdoser forteller administrerende direktør Kim Wedum. Det er tatt hensyn til diabetespasienter idet metadonen ikke inneholder sukker.

Fabrikken produserer også middel mot hodelus som fremdeles forekommer i alle lag av befolkningen.

Eterfabrikken representerer en fantastisk variert industrihistorie. En kreativ ledelse med evne til omstillinger har til alle tider satt sitt preg på denne lokale industribedrift. Det er da godt å registrere at det fremdeles er mulig å fremstille noen varer i fedrelandet.

Kilder:

"Eterfabrikkens historie" fortalt av tidligere adm. dir. Inge Fahlstrøm.

"Sør i Aker" Søndre Aker historielags årbok for 1987.

Sothøna, flere nummer i 1997/98.

"Rus & avhengighet" nr. 3 for 2005.

NeE' hjemmeside.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere