RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fastelavnsriset er en eldgammel hedensk tradisjon. Dyr, kvinner og jorda fikk gjerne en omgang med riset for at de skulle bli mer fruktbare.
Fastelavnsriset er en eldgammel hedensk tradisjon. Dyr, kvinner og jorda fikk gjerne en omgang med riset for at de skulle bli mer fruktbare.

Festen før fasten

Førstkommende søndag begynner fastelavnsfeiringen.

VÅRT DISTRIKT: Fastelavn kommer fra det tyske ordet Fasten-Abend, og betyr kvelden før fasten. Fastelavn er riktig nok ikke bare én kveld lenger, men en tre dager lang feiring som begynner fastelavnssøndag.

Deretter kommer blåmandag og til slutt feitetirsdag. På feitetirsdag, kjent som Mardi Gras, er det tradisjonelt en stor fest før askeonsdag som innleder den førti dager lange fasten.

Fastelavn er den samme tradisjon som karneval, man skal inn i en fastetid da man ikke skal spise kjøtt. Det er en del felles tradisjoner knyttet til disse feiringen som ikke opprinnelig har kristent opphav, forteller kapellan i Lambertseter kirke, Asel Rossavik.

Flesk og aske

Fastelavnsfeiringen skulle opprinnelig minne folk om den kommende fastetid og det gjaldt å spise seg opp. Tidligere ble fastelavnssøndag også kalt fleskesøndag.

Etter sigende var dette en dag for fråtsing, og fet mat og melboller stod på menyen. Noen tror melbollene er opphavet til dagens fastelavnsboller som ble vanlig over hele landet på begynnelsen av 1900-tallet.

På blåmandag var det ulike tradisjoner. Noen steder spiste man lite denne dagen før det store etegildet feitetirsdag. Andre steder kalte man heller blåmandag for fleskemandag og fortsatte fråtsingen også denne dagen.

Prestene begynte gjerne fasten tidligere enn andre, ofte allerede på mandagen. Ordet blåmandag kommer av at alteret i middelalderen ble kledd med en blå duk for å vise at prestene hadde startet fasten.

På tirsdagen før fasten skulle den beste og feiteste maten i huset konsumeres. Dette var en riktig festdag før fasten ble innledet askeonsdag.

I den romersk-katolske kirke ble det strødd aske på kirkegjengernes hoder askeonsdag, og et kors av aske ble tegnet i pannene deres. Før var det også noen som strødde aske i maten for det skulle spises vond mat denne dagen.

Selvransakelse

Den kristne tradisjonen med 40 dagers faste kommer av at Jesu var 40 dager i ørkenen, forteller Rossavik og påpeker at fastetiden er en tid for selvransakelse og solidaritet.

Det handler om å gå litt bort fra det vanlige mønsteret, leve litt enklere og fokusere på andre, forteller han.

I tråd med dette arrangerer Kirkens Nødhjelp en årlig fasteaksjon. I 2009 og 2010 er temaet for fasteaksjonen fattige i møte med klimaendringer.

Fastelavnsriset er en eldgammel tradisjon fra førkristen tid. Både dyr, jorda og mennesker kunne få en omgang med riset for at de skulle bli mer fruktbare. Riset skulle være av bjørk da det i hedensk tid var knyttet mye overtro til bjørka.

Bjørkeriset hadde knopper fulle av liv på denne tiden av året, og kvisten ble gjerne kalt livskvisten.

Rise foreldrene

Det dekorerte fastelavnsriset er av tysk opprinnelse, de tidligste fastelavnsrisene var pyntet med tøybiter i sterke farger. I gamle dager var det også skikk mange steder at barna kunne rise sine foreldre med fastelavnsriset.

Noen snek seg også inn og riset naboene sine. I Norge er det særlig Norske Kvinners Sanitetsforening som lager og selger fastelavnsris. Pengene som kommer inn blir brukt til gamle og syke i Norge.

Foreningen har solgt fastelavnsris siden 1946 og alt arbeidet med risene foregår på dugnad. Salget innbringer rundt syv millioner kroner årlig.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere