RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fester og dansemoro i Klemetsrud før 1930

Det er Gunnar Gjersrud, Øvre Gjersrud og John Didriksen, tidligere Nordre Skogen som har tatt for seg dette emnet i heftet "Bjørn Bonde". Fiolinspilleren Theodor Johansen Solli, født i 1844 hadde fortalt dem om dansefester i gamle dager.

Konsulens sal på Langbråten

Den store skogbrannen i Østmarka i 1889 gikk hardt ut over gården Store Li som mistet det meste av sitt skogareal. Året etter ble samtlige husmannsplasser solgt. En engelsk konsul, Thomas Sewell, kjøpte Langbråten og Nordre Skogen. I 1899 foretok han store byggearbeider på Langbråten for å kunne tjene som sommerbolig for konsulen og hans familie.

Etter datidens forhold ble Langbråten betraktet som rene herskapsboligen. Over halvparten av annen etasje besto av en eneste stor stue, planlagt som lekeplass for konsulens barnebarn. Dette store rommet fikk navnet "Salen på Langbråten". Fra omkring 1908 ble Langbråten bortforpaktet og leierne fikk anledning til å videreutleie "Salen" til dansefester. I 1910 ble Selskabet til Klemetsrud Vel stiftet og omtrent samtidig fikk vi Klemetsrud Arbeiderforening. Begge disse foreninger arrangerte i de følgende år flere fester på Langbråten. Salens størrelse gjorde at det ble et langt spenn på bjelkelaget, og under en rytmisk polka eller en "springer" med mange par på gulvet hendte det at hengelampen i første etasje gjorde faretruende hopp. Ved et par anledninger ble det nødvendig å sette opp en provisorisk støtte under taket midt i stuen under "Salen". Omtrent samtidig eller noe senere ble det også avholdt dansefester både på Grønmo og Øverli, men her var det ikke rom for så mange.

Dans i det fri

Allerede tidlig var det, spesielt blant ungdommen, populært med dansemoro i det fri. Ved den eldgamle veien over Liåsen, den såkalte "Haraleine", er det like på oversiden av Øverli en liten grønn slette. Her hadde ungdommene i flere år sine små private dansefester. Sankthansaften i 1913, i strålende vær, var det stor fest med adgang for alle. Hele familier, både store og små, møtte opp. Med sine medbrakte nistekurver slo de seg ned i skråningene rundt danseplassen, hvor ungdom og eldre svinget seg i vals, reinlender og polka. Musikken ble fremført av ingen ringere enn Trygve Schau som på den tiden ble ansett for å være distriktets ubestridte ener som trekkspiller. De eldste nålevende mennesker kan vel ennå huske jubileumsåret 1914. (Dette er skrevet for mer enn 20 år siden.) Selskabet til Klemetsrud Vel, som det ble kalt ved stiftelsen i 1910, arrangerte den 17. mai medlemsfest på Bjørndal med rekordstor deltakelse av bygdens befolkning og med utsøkt bevertning. Den nye nasjonale ånd satte sitt preg på festen. Det ble talt og skålt for Kongen og fedrelandet med etterfølgende kongesang og "Ja vi elsker".

Kanefart

Før det var blitt alminnelig å bruke bil, ble det arrangert kanefarter med påfølgende fest. Fra før 1920 en gang kan vi erindre at det ble arrangert en privat kanefart så langt som til gården Ustvedt i Ski. Ellers var Sandvigen og Tyrigrava vanlige utfartssteder og til sistnevnte gikk det kanefart i Klemetsrud Ungdomslags regi.

Runddans og tango

Idylliske Libak var stedet som ble mest benyttet til friluftsfester i 20-årene. Her oppførte Klemetsrud Idrettslag i 1923 et overbygget dansegulv som imidlertid ble revet etter få år. På disse festene var det vanlig at damene medbrakte smørbrød, mens herrene betalte kr. 5,-. Musikken var trekkspill og de mest benyttede spillemenn var Arthur Andersen, Hanoa og Erling og Hans Kristoffersen, Granberg. Når man ruslet hjem fra disse sommerfestene på Libak sto gjerne morgensolen høyt på himmelen. Låveballene var populære i denne tiden og ble holdt bl.a. på Granberg og Slime. Fredheim var hvilested for bøndene fra Enebakk og Ski på vei til eller fra torget. I midten av 20-årene ble 1. etasje leid ut til dansefester. Her kunne det gå litt for livlig for seg. Noen festet og kranglet til ut på søndags formiddag. Fjeldhøi var også et sted hvor det ble holdt fester og maskeradeball enkelte ganger disse årene. Lokalene her var lune og koselige. På de festene hvor trekkspillet var eneste instrument gikk det mest i runddanser kanskje avbrutt av en tango. Etter hvert ble det mer variert som foxtrot, slowfox o.s.v. Småklubbers fester og fester av mer privat karakter var det nok mer vanlig å holde i hjemmene den gang enn nå. Som eksempel kan nevnes at syklubben "Tertiten" hadde fester både på Store og Lille Stensrud. Juletrefester for barna ble holdt på skolen som i våre dager.

Av denne historien kan vi vel slå fast at dans var veldig populært i gamle dager. Mon ikke det fremdeles er like populært, NRK presenterer dans både på fjernsyn og i radio. På danskebåtene danses det til gagns. Noen ble og litt skuffet da det ikke skulle arrangeres dans på Ekebergrestauranten. Dans er jo fin mosjon og er kanskje for mange hyggeligere og mer sosialt enn vanlig gymnastikk. La oss ta lære av våre forfedre: SPILL OPP TIL DANS!!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere