RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

KLART SIGNAL: Rødt representerer mot og handlekraft. Regn med begge deler i John Woos "Red Cliff". (Alle foto: Filmweb)
KLART SIGNAL: Rødt representerer mot og handlekraft. Regn med begge deler i John Woos "Red Cliff". (Alle foto: Filmweb)

Filmer som ser rødt

John Woos "Red Cliff" er en ny bekreftelse på at filmbransjen elsker alt det røde.

Den akademiske interessen for de røde vil neppe nå noir-høyder. Men sikkert er det at det finnes mange rødmussede filmer der ute: "Red River", "Red Dawn", "Red Surf", "Red Planet", "Red Dragon", "Red Eye", "Red Sands".

Når "Red Cliff" – signert Hong Kongs store regisønn John Woo – åpner 24. april, føyer den seg fint inn i rekken.

Rødt = rått

– Rødt representerer lidenskap, seksualitet, maskulinitet, mot og handlekraft, sier Tove Steinbo, fargeekspert og forfatteren av "Fargene forteller.

Om fargenes betydning – symbolsk, psykologisk og estetisk". Ifølge Steinbo er det alt annet enn tilfeldig at titlene enten gløder eller drypper i Hollywood og omegn.

– Det røde tiltrekker seg oppmerksomhet, og vi assosierer straks til action og blod, fortsetter Steinbo.

– Samtidig virker det sterkt inn på oss fysiologisk. Hjertet slår raskere, pulsen øker, vi blunker raskere og muskelstyrken øker.

Erotisk-politisk

Et søk på International Movie Database avdekker 19 verk simpelthen kalt "Red". Det ferskeste, om gubben som sverger hevn over bikkjas banemenn, ble levert i fjor av norske Trygve Allister Diesen.

Selv om han baserte seg på Jack Ketchums roman, setter han åpenbart pris på tradisjonen han er blitt en del av.

– Rødt er både liv og død. Det er en dramatisk farge som vi leser mye inn i, bevisst så vel som ubevisst. Det er erotikk – og det er politikk.

Warren Beattys "Reds" (1981, journ.anm.) er vel den mest typiske eksponenten der, sier Diesen.

Rett vest

En ting er navnet – en annen de stilistiske grepene. Særlig de gamle western-mesterne visste å utnytte rødtoner, påpeker Diesen, som blant annet snakker varmt om John Ford (1894-1973) og fjellformasjoner i Utah.

– Svært mange moderne filmskapere er forsiktige i fargebruken, hevder han videre.

– Mye av det vi ser i dag, også på TV, er veldig sobert i uttrykket. Det rødlige står desto mer ut. Iblant er det deilig å oppleve noen som drar til litt, slik for eksempel Baz Luhrmann gjør, sier Diesen.

Han legger inn et godt ord for "Red Curtain"-trilogien generelt og "Moulin Rouge" (2001) spesielt.

Kommer i møte

"Red Cliff" er et spenningsdrama plassert i Kina i år 208, med alt det medfører av kranglevorne keisere og sverdsvingende soldater.

Hvis det lyder middels fristende, varer det ikke lenge før Walter Hills "Red Heat" (13. mai) og Albert Lamorisses "Le ballon rouge" (29. mai) – uten sammenligning for øvrig – relanseres på henholdsvis DVD og kinolerretet.

– Vi fryser raskere i et blått rom enn i et rødt. Og mens den blå trekker seg unna, ser den røde fargen ut til å komme mot deg, kommenterer Steinbo.

Det siste er ikke minst sant på filmfronten.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere