RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Erna Solberg og Stian Berger Røsland ser for seg en verdig valgkamp og høy valgdeltakelse.
Erna Solberg og Stian Berger Røsland ser for seg en verdig valgkamp og høy valgdeltakelse. Foto: FOTO: FREDRIK ECKHOFF

Forventer samhold

Erna Solberg og Stian Berger Røsland forventer samhold i årets valgkamp.

OSLO: Vi møtte leder av Høyre, Erna Solberg, byrådsleder Stian Berger Røsland og bydelsutvalgsleder i Bydel Frogner, Bjarne Ødegaard like før valgkampstart.

Del på Facebook

Ettertanke i hele landet

– Stemningen i Oslo har vært helt spesiell. Terroraksjonen har vakt ettertanke i hele landet. Det har vært mange flotte markeringer som har vist stort samhold i befolkningen.

– Jeg forventer også et samhold blant politikerne i den kommende valgkampen, sier Erna Solberg, som var på vei fra Bergen til Oslo i bil da nyheten om sprengningen i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya kom

Konfrontere vrangforestillingene.

– I et samfunn hvor de fleste har det bra har vi opplevd en terrorhandling av dimensjoner, skapt av en av våre egne. Det er ikke enkelt å finne forklaringer, sier Solberg, og fortsetter: 

– Vi har lenge sett gjennom fingrene med grupper som har sjikanert andre og fremført ulike konspirasjonsteorier. Tidligere har vi sagt at dette bare er tull og ikke argumentert imot. Nå må vi bli flinkere til å delta og konfrontere vrangforestillingene.

VALGKAMPEN I GANG: Selv om Arbeiderpartiet og AUF er hardt rammet, ønsker vi ingen særbehandling

Ingen er uberørt

Byrådsleder Stian Berger Røsland var på Mallorca da de første nyhetene kom.

– Det var helt uvirkelig å se tv-bildene. Dette er noe som skjer andre steder og ikke i Oslo. På vei til flyet kom nyheten om skytingen på Utøya, sier han, og legger til:

– Etter krisebehandlingsmøtet gikk vi til domkirken. Det var mye mennesker ute, men det var bemerkelsesverdig stille. Folk hvisket til hverandre og det var en helt spesiell stemning. Vi er ikke et stort land og Oslo er heller ingen stor by. Ingen er uberørt av det som har skjedd.

– Vi har sett samhold og verdighet, hvor hundretusener har tent lys og brakt blomster. Vi har alle tatt del i et fellesskap. Det er viktig å ta vare på. Vi vil etter dette ikke bare huske tragedien, men også hvordan vi møtte tragedien, sier Røsland.

Unikt

Leder av bydelsutvalget i Bydel Frogner, Bjarne Ødegaard, opplevde et samhold som oppsto umiddelbart.

– Det er ganske unikt. Det var en nasjonal fellesfølelse som oppsto. Jeg tror det har å gjøre med at vi alle er opptatt av de verdier som samfunnet er bygget på og at vi ønsker å bevare dette, som blant annet innebærer å inkludere andre kulturer.

– Jeg ble tatt av den stemningen jeg opplevde lørdag morgen da jeg gikk til domkirken. Det var et blomsterhav og en helt spesiell verdighet til stede, sier Ødegaard.

Fellesskapsfølelse

– Alle som har vært utenfor domkirken har opplevd stemningen med alle mulige befolkningsgrupper, unge og gamle som har grått og trøstet hverandre mens de har lagt ned blomster og tent lys.

– Jeg fornemmer en lavere terskel for å snakke med hverandre. Det oppsto en fellesskapsfølelse som jeg håper vil vare. Det er mye mer som ener oss enn det som skiller oss, sier Røsland.

– Flere vil oppdage at det er viktig å ta avstand fra dem som ikke ønsker et flerkulturelt samfunn. Nå er det skapt en fellesfølelse som det er viktig å ta vare på. Oslo har en sosial integrering som er mye bedre enn debatten tilsier. Barn av innvandrere gjør det for eksempel bra på skolen, det viser resultatene i Osloskolen, sier Solberg.

Oslofolk i flere generasjoner

– Det er snakk om det «det nye vi», i forhold til et flerkulturelt Oslo. I dag er mange foreldre født i Norge, som er barn av innvandrere på 70-tallet. Nå er barnebarna Osloborgere. De er blitt Oslofolk i flere generasjoner, mens de færreste etniske nordmenn som bor i byen kan påberope seg å være Oslofolk i mange generasjoner, sier Røsland.

– Jeg er helt enig. Det er snakk om barn som vokst opp med norsk skole og det norske samfunnet. Tiden arbeider i riktig retning. En forskjellsbehandling faller på egen urimelighet, sier Ødegaard.

LES OGSÅ: BU-leder overlevde Utøya-massakren

Ville ikke gått i fellen

– Var det på en måte en lettelse at det var en etnisk norsk mann som sto bak ugjerningen?

– Mange har lett for å generalisere. Fabian Stang sa det på en illustrerende måte i moskeen. «Jeg er hvit, men jeg håper at dere ikke ser på meg som en terrorist», sier Solberg.

– Hadde det vært andre som sto bak, ville nok den politiske debatten blitt annerledes og noen ville spilt på dette. Jeg tror likevel at den store majoriteten ikke ville gått i fellen og rettet raseriet mot en hel folkegruppe, sier Røsland.

Hagen ikke aktuell

– Har Høyre endret på valgkampinnholdet etter tragedien?

– Vi har ikke gjort andre endringer enn å skyve på tidsfristen for valgkampåpningen. Grunnen til at vi ikke trenger å gjøre endringer på innholdet er at vi fokuserer på egen politikk og mindre på retorikk mot andre partier, sier Røsland, og fortsetter:

– Et tryggere lokalsamfunn, mer politi, god beredskap, gode skoler, rom for frivillighet, fokus på det å ikke ha voksentomme rom, men ha god tilstedeværelse er noen av momentene, sier Røsland.

– Carl I. Hagen har i flere sammenhenger sagt at det er naturlig at han får ordførervervet i et videre samarbeid med Høyre.

– Å få gjenvalgt Fabian Stang som ordfører har høy prioritet. Å stemme på andre enn Fabian Stang er helt umulig for oss. Beste måten å få Stang som ordfører er å stemme Høyre, sier Røsland.

Ekstreme synspunkter

– Christian Tybring-Gjedde har fått mye kritikk for sine holdninger når det gjelder et flerkulturelt samfunn. Er Høyre bekvem med fortsatt byrådssamarbeid med et Oslo Frp som er ledet av en mann med Tybring-Gjeddes holdninger?

– Det er en type retorikk som ikke bidrar til godt samarbeid på borgerlig side. Jeg opplever ikke å møte den type holdninger eller retorikk blant dem i Frp som jeg møter i rådhuset. Jeg opplever at vi har et godt samarbeid, sier Røsland.

– Vi må noen ganger gå i rette med enkeltrepresentanter fra Frp. Det er en utfordring når man samtidig skal samarbeide. Jeg er uenig i det synet som Tybring-Gjedde står for. Jeg liker ikke bruken av ord som ekskludert, sier Solberg, og fortsetter:

– I neste omgang vokser ekstremisme frem. Det skjer når folk føler seg fremmedgjort i det samfunnet man vokser opp i. Frp som parti har ikke endret seg siden 22. juli.

Selvtillit nok

– Tror dere Arbeiderpartiet vil oppnå en fordel i valgkampen gjennom den sympatien partiet får etter 22. juli?

– Vi håper det som har skjedd fører til økt valgdeltakelse og at alle som stemte på oss forrige gang fortsatt støtter oss. Vi har et bunnsolid program, sier Røsland.

– Et økt politikk engasjement er bra for demokratiet. Vi har selvtillit nok til å tro at dette også vil komme våre politiske ideer til gode, sier Solberg.

LES OGSÅ: Rune Gerhardsens følelser foran valgkampen

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere