RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fossefall og sommersol

Den argentinske kulden har skremt meg vekk, og jeg har reist mot ekvator og den brasilianske sommersolen. Ved grensen mellom de to landene finner jeg et av de mest imponerende natursynene det søramerikanske kontinentet har å by på, i jungelen ser jeg ned fossefallene i Iguazu. Her buldrer vannet nedover loddrette klippefall, og vannspruten som gjør meg våt, farger også den blå himmelen med regnbuer. Idet jeg tar mine fotografier, må jeg stoppe opp et øyeblikk, jeg konsentrerer meg om å ignorere turistene rundt meg, de med solhatter og triggerhappy blitzskudd. Slik står jeg og nyter synet.

Før jeg vandrer inn i jungelen, advarer et skilt om at jeg kan møte farlige dyr. I min Lonely Planet-bok finnes en liten overlevelsesguide i tilfellet jeg møter store, farlige 'katter': "Det dummeste du kan gjøre er å løpe, og bare å snu ryggen til kan være nok til at du blir et bytte. Forsøk i stedet å virke større enn du er, f.eks. ved å veive med armene, mens du snakker høyt." Slikt er merkelig for en oslokar med relativt liten erfaring fra denne delen av verden, det er lite som er farlig i vårt land, og det nærmeste vi kommer trusler fra dyreriket er vel hoggorm eller gaupn. (Ulven vår er jo allerede så godt som rensket vekk.) I Tigerstaden ser vi flotte jaguarer og friske pumasko, men kattene som navnene har sin opprinnelse fra, de lever andre steder, som i jungelen i Iguazu.

Etter noen dager reiser jeg videre, i retning av den uoffisielle hovedstaden i Brasil. Turen til Rio de Janeiro er 23 timer lang, men etter mine bussturerfaringer i Argentina føler jeg meg herdet for lange setetimer. Overraskende kan jeg fort konstatere at selv om jeg er like over grensen er forskjellen markant. Det som aller først slår meg, er at på denne bussen prater folk sammen, og der argentinerne behandlet fremmede som, ja, fremmede, er brasilianere hverandres venner selv før de har blitt kjent. Det føles som jeg er en del av en klassetur på vei til feriecamp, og folk prater og ler med hverandre. Og på klasseturen er jeg den usosiale nerden ingen snakker med, portugisisk viser seg å være vanskelig å forstå for en nordmann.

Bussturen mot Rio er også annerledes fordi komforten er vesentlig lavere enn den var ved det argentinske gjennomsnittet. I denne bussen ulmer lukten av soloppvarmet urin langs seteradene, og bussjåføren spiller en cd gjennom sprengte og skurrete høyttalere som hakker ved hver dump i veien.

I Brasil kaller de Rio for cidade maravilhosa, den vidunderlige byen, og fullkorupt av at sommervarmen er tilbake er jeg enig allerede ved busstasjonen. Og jeg har ennå ikke sett stranden.

Isak Ladegård

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere