RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fra krigsseiler til New York maraton

Brannmuseet på Grønland er et samlingssted for byens gamle brannfolk. Blant dem er Gunnar Wessel Bakke en av byens sprekeste 85-åringer.

Grønland/Grünerløkka: Gunnar Wessel Bakke løp New York maraton første gang i 1980 etter et veddemål med sine kollegaer på brannstasjonen. Før dette hadde han opplevd langt mer dramatiske stunder til havs under annen verdenskrig. Han seilte på de syv hav i den Kongelige Norske marine, med livsfarlig men samtidig livsnødvendig bensinlast til allierte land og styrker. Etter krigen har han vært røykdykker, froskemann og underbrannmester i Oslo Brannvesen til han gikk av med pensjon for tjuefem år siden.
Gunnar Wessel Bakke ble døpt i daværende Petrus kirke, som i dag har navnet Sofienberg. Den vitale 85-åringen pleier å ta turen en gang i uka til Brannmuseet på Grønland for å slappe av og mimre med andre gamle brannfolk som han treffer. Og det var der undertegnede kom i snakk med den snakkesalige pensjonisten med en enestående, interessant og ikke minst til tider dramatisk historie bak seg, der krigsopplevelser i alle år har vært sterkt spikret inn i bevisstheten.
Jeg stakk til sjøs som 18-åring i 1938, vervet meg til den Norske Kongelige Marine i 1941, og ble sendt til Skottland for å bli lært opp til skytter. Som skytter i Marinen fikk jeg en krone ekstra i måneden, som var verdt å ta med seg. Jeg gjennomgikk et kurs på åtte uker i Dumbarton i Skottland. Da var jeg fortrolig med alle de våpen som vi på den tiden kunne komme i befatning med på et krigsskip, alt fra pistol til kanon.
Eksplosiv last
Etterpå bar det ut i aktiv tjeneste, første året seilte jeg på Atlanterhavet, og året etter med den 7. Amerikanske marine i Stillehavet, sier han.
Bakke kan berette om hvor farlig det var å gå med bensinlast. Lasten var svært eksplosiv og faren svært stor for å omkomme i tilfelle et angrep som det var nok av.
Både tyske, italienske og japanske u-båter utgjorde en formidabel trussel mot oss både i Midt-Østen og i Afrika, i tillegg til utallige angrep fra tyske fly. Jeg var vitne til mang en båt fra alliert side, og ofte i samme konvoi, som ble senket like i nærheten av mitt skip, og de fleste omkom.
Dette var tøft, men jeg var aldri direkte redd. Jeg husker at da vi kom inn på en pub i Haifa startet orkesteret å spille Solveigs sang, fordi de satte pris på våre anløp med bensin. Et godt og dypt minne fra den gangen, sier han.
Fikk du aldri noen psykiske reaksjoner etterpå, når krigen var slutt?
Jeg har aldri merket til ettervirkninger de traumatiske episodene som jeg opplevde, slik sett har jeg nok alltid vært sterk psykisk, fastslår han.
Tøft som brannmann
Jeg hadde flaks og kom meg gjennom krigen uskadd, sier Bakke, som begynte i Oslo Brannvesen i 1947. Han ble utdannet røykdykker og froskemann i 1949, og holdt da til på Hovedstasjonen på Arne Garborgs plass. Dette var for øvrig den eneste brigade i Norge på den tiden med røykdykkere.
En har ikke vært brannmann hvis en ikke har vært røykdykker! For det å være røykdykker betyr å komme seg inn der det kan oppholde seg folk under brann. Da må man holde hodet kaldt og handle resolutt, kommer det bastant fra den spreke pensjonisten.
Senere ble han underbrannmester på Grünerløkka brannstasjon, til han gikk av i 1980.
Noen spesielle hendelser fra tiden som brannmann som har festet seg i minnet?
Jeg husker godt en gang vi rykket ut til en brann på Høybråten, dette hendte like før jeg gikk av med pensjon i 1980. Det var meldt om brann i et skur bak noen bolighus, og jeg gikk inn og fant to gutter der på rundt 14-15 år som begge var døde av brannen. Etterforskningen viste at de hadde tent på et bål og tydeligvis mistet kontrollen. Slike hendelser var dessverre en del av hverdagen min og til kollegaene, og er det fortsatt for de som jobber innen brannetaten, sier han.
Sprek pensjonist
Bakke har siden pensjonisttilværelsen ikke ligget på latsiden.
Jeg har løpt New York maraton syv ganger, og årsaken til at jeg startet var at vi en kveld i 1979 var på vakt på brannstasjonen på Grorud og så på at Grete Waitz deltok der nede. Da sa jeg til kollegaene at "dette skulle jeg da også kunne klare". Dermed var det gjort, og året etter startet jeg for første gang og ble nummer fem i min gruppe. En gruppe som for øvrig bestod at bare forhenværende maratonløpere og tidligere kjente idrettsnavn, kommer det stolt.
Bakkes merittliste er imponerende. I tillegg til New York maraton hvor han stilte til start siste gang i 1990, og hvor selveste Grete Waitz da sponset ham, kan 85-åringen vifte med til sammen tretti fullførte maratonløp. Og han understreker veldig sterkt at for ham er maraton ensbetydende med fullmaraton!
Det andre er bare tull, mener han.
Bakke har syklet fire ganger "Den store styrkeprøven" mellom Oslo og Trondheim etter at han ble pensjonist, første gang som 65-åring. I tillegg har han deltatt i Birkebeineren.
Jeg trener ennå, men må innrømme at spensten nok ikke er den samme som før. Nå er det mest det en kan kalle mosjonering, selv om det ennå lett blir noen kilometer i uka, sier han, før han haster ut døren uten synlig aldersdomstillegg. Bakke har nok å gjøre, som formann i Oslo Krigsseilerforening blir det mange møter, og tid til en del mimring med gamle kjente som ennå lever.
Nå er det mest det en kan kalle mosjonering, selv om det ennå lett blir noen kilometer i uka
Gunnar Wessel Bakke


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere