RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Freder Birkelunden

Store deler av Grünerløkka blir høyst sannsynlig fredet. 135 bygårder, Grünerløkka skole og Paulus kirke vil bli bevart for ettertiden.

Grünerløkka: Dette er jeg fullstendig imot, sier leder for bydelsutvalget Jens E. Lange (FrP).
Jeg har ingenting imot å bevare nærmiljøet og de grønne lungene i bydelen, men det er reglene jeg ikke støtter, sier han.
Det er strenge regler for oppussing, og det vil føre til problemer for beboerne. Utgiftene blir også forkastelige høye.
Fredningen vil hovedsakelig gjelde kjernen rundt Birkelunden. Seks av de 135 bygårdene vil bli klassifisert som A-bygninger, der det er strenge restriksjoner på forandring av balkonger, loft og vinduer. De resterende 129 blir klassisfisert som B-bygninger, der det fokuseres mest på fasadene utad.
Helhetlig
Birkelunden kulturmiljø er et helhetlig bilde av 1800-tallets byplanlegging og arkitektur. Dette vil Oslo kommune bevare for ettertiden.
Vi vil ta vare på utvalgte kulturminner. Dette gjelder hele området, ikke bare enkelte bygninger. Det gir et helhetlig preg, sier Mette Eggen hos Riksantikvaren.
Dette er en sosial idé, og bydelen vil fungere som en dokumentasjon og et historisk arkiv fra den perioden, forteller hun.
Fredningsarbeidet for Birkelunden ble startet opp i 1996, og er forberedt av Riksantikvaren, som har gjennomført høringer i 2001 og 2004. Departementet har fått saken til endelig avklaring, og miljøvernminister Helen Bjørnøy er positiv til forslaget. Deretter blir saken forberedt for vedtak i Kongens statsråd. Det skal mye til for at forslaget blir blir stoppet.
Registreringen av alle bygningene i området har tatt omtrent fire år. Deretter tok det noen år med høringer. Arbeidet med sluttbehandlingene er nå igang, og det vil bli en markering når forslaget er vedtatt, sier Eggen.
Dispensasjon og refusjon
De beboerne som bor rundt kjernen ved Birkelunden, kommer til å merke forandringer når det gjelder frihet til oppussing. De seks A-bygningene vil ha strenge regler for hva som er godtatt og ikke godtatt, mens det i de resterende bygningene vil være lettere å få innvilget søknaden.
Man kan søke om dispensajon til utbygging og oppussing. Hovedprinsippet vårt er at man skal reparere istedet for å bytte ut. Hvis det ikke er mulighet for å reparere, vil vi at vinduer, loft, balkonger og fasadene blir så like det opprinnelige som mulig, sier Eggen.
Dette er for å bevare det historiske ved Grünerløkka bydel, og skape en forståelse for hvordan det så ut på 1800-tallet, understreker hun.
Det gjelder i de sentrale delene av Birkelunden. De som bor på resten av Grünerløkka vil ikke merke det på samme måte. I B-bygningene er det ikke godtatt å forandre på fasaden, og det som synes på utsiden. Resten går som regel bra, sier Eggen.
Det opprinnelige håndverket er som oftest dyrere enn nytt mateiale, og da kan man søke om å få mellomlegget refundert.
Vi har så godt som 100 prosent refundering i slike saker, forteller Eggen.
Beboerne vet for lite
Leder for bydelsutvalget på Grünerløkka, Jens E. Lange, forteller at han og Frp tidligere hadde satt opp en opprustningsplan for indre by, men at dette ikke ble fulgt opp. Han er nå lei av byråkratenes næringsløfter.
Det har blitt lagt planer i hytt og pine, men aldri fulgt opp. Det er håpløst, sier Lange.
Denne planen vil gi overordnet makt til byråkratene, og det støtter jeg ikke, sier han.
Merete Eggen forteller at Grünerløkka har en nasjonal kulturverdi, som er viktig å sikre for framtiden.
Det vil bli brukt som dokumentasjon på norsk historie, forteller hun.
Generelt har det vært bra tilbakemeldinger om fredningen fra beboerne på Grünerløkka, men bydelsutvalglederen mener beboerne ikke visste om alle reglene da de støttet forslaget.
Jeg har fått tilbakemeldinger på at beboerne ikke visste om de spesifikke reglene da de støttet opp under forslaget. Reglene begrenser beboernes oppussingsmuligheter, og dette skaper problemer, sier Frp-politikeren.

Hovedprinsippet vårt er at man skal reparere istedet for å bytte ut
Mette Eggen hos Riksantikvaren



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere