RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Christer og deler av hans team på vinnerfilmen "Tykt og tynt". FOTO: PRIVAT
Christer og deler av hans team på vinnerfilmen "Tykt og tynt". FOTO: PRIVAT

Fremtidens filmhåp

Ung filmskaper når nye høyder. Møt Christer Egon Eckermann (18) fra Malmøya, en kar vi kommer til å se mer av i fremtiden.

MALMØYA: Forrige lørdag var det festdag for syv elever ved Elvebakken skole. Gjennom det timelange Amandusshowet, ble svette og nervøsitet omgjort til ellevill glede, da ungdommene gjentatte ganger stormet opp på scenen for å ta i mot heder og ære for filmen sin, Tykt og tynt. I alt stakk de av med prisen for beste regi (Erica Calmeyer), beste fiction og selveste publikumsprisen.

- Det var veldig veldig gøy! sier Christer, som hadde ansvaret for de visuelle effektene og fargene i filmen som handler om Jonas som prøver å bli kvitt en slitsom romkamerat.

For første gang på 22 år i Amandus' historien har samme film vunnet tre priser.

Ung filmskaper

Veien mot Amandus startet allerede da Christer var cirka ni år gammel, ved at bestekompisen introduserte ham for data. Da var det gjort. Unge herr Eckermann var solgt til dataen og dens mangfold.

- Jeg begynte å leke meg med Microsoft paint og power point i 6. klasse. Jeg lagde tegninger og holdt nede «space» tasten på tastaturet, så ble det animasjonsfilm, gliser han.

Han lagde også skate- og sykkelfilmer. Det er ikke noe å si på kreativiteten og engasjementet til 3.-klassingen. Ved siden av skolen jobber han frilans som filmprodusent, klipper og colorist, og han har også gått på et kortfilmkurs.

- Der lærte vi å fortelle film. Utviklingen har gått veldig fort siden da, forteller Christer.

Erfaren prisvinner

Den positive utviklingen har ført til at man, som tilskuer av kortfilmene Eckermann har medvirket i, sitter igjen med et veldig godt inntrykk. På nettsiden hans, cecker.net, legger han stadig ut sine verk, både i form av bilder og filmer. I tillegg til Tykt og tynt, var filmen hans, Koma, også nominert i Amandus 09. Christer er her produsent for filmen, som handler om en mor som har havnet i koma etter en bilulykke. Ved sengekanten sitter datteren hennes som venter på at hun skal våkne.

Selv om denne filmen ikke gikk helt til topps på Amandusshowet, fortviler ikke Christer Eckermann av den grunn.

- Koma vant 1. prisen på TILT kortfilmfestival i 2008. Da var jeg stolt. Det kom som et skikkelig sjokk! sier Christer. Man kan nesten se at han tenker tilbake i tid.

- Det var et fantastisk øyeblikk. Jeg tviler på at jeg kommer til å glemme det, forteller han.

Det skal også nevnes at filmen vant 3. pris på Amatør Film Festivalen.

Teamwork

I motsetning til Koma, som ble lagd på fem måneder, var produksjonstiden på Tykt og tynt noe kortere.

- Den ble produsert på fem - seks uker, noe som er veldig kort for en film. Tykt og tynt var rettet mot Amandus, sier Christer.

De syv kreative sjelene, seks gutter og en jente, rakk til nød deadline.

- Vi stod på hodet alle sammen. Ting tar tid, det er mye på settet som skal organiseres. Man skal finne riktige skuespillere, få datoer til å stemme, skaffe location (steder å filme på red.anm.) også videre, forteller han.

Mye tyder på at godt samarbeid og høyt arbeidstempo gjorde sitt til at Tykt og tynt-gjengen ble lørdagskveldens amanduskonger og -dronning. De som ikke så sendingen live, kan se de bredglisete ungdommene på NRK nett-TV.

- Jeg hadde sikkert det største gliset du kan tenke deg, sier Christer.

Både han og resten av crewet var forberedt på å vinne, men at det skulle bli tre priser, det forventet de ikke.

- Jeg er veldig glad for at det skjedde! Alt i alt gikk hele prisutdelingen akkurat sånn som jeg hadde håpet på.

Han ønsker blant annet å trekke fram Marianne Braastad, som også går på Elvebakken. Hun vant prisen for beste dokumentar.

- Det var rørende og velfortjent.

Tredjeklassingene siktet hele tiden på en komedie. Christer mener man kan kjenne igjen konflikten i filmen, om Jonas som over en god del øl har inngått en avtale han angrer på senere.

- Manus var ferdig tre dager før innspilling og det var heldigvis nok av skuespillere som ville være med i filmen, sier han.

Filmen ble filmet med et speilreflekskamera for å oppnå nærbildefunksjonen.

- Vi hadde tre kameramenn som både holdt og styrte kameraet!

Støtte

Med et budsjett på 4000 kroner sier det seg selv at det ikke er rom for sløsing.

- Vi fikk pengene fra skolen. De hadde troen på oss og ønsket å bidra etter at vi fortalte om ideen vår, forteller Eckermann.

Syv hoder tenker bedre enn ett, og fordelen er: alle de syv hodene går i samme klasse.

- Tykt og tynt er diplomprosjektet vårt. Det var egentlig bare lov å være max fem personer i gruppen, men vi søkte og fikk tillatelse.

Idéutviklingen utartet seg fra å handle om Gaza-stripen, men endte til slutt opp med en situasjonskomedie om Jonas, som ikke blir kvitt romkameraten sin.

Selve filmingen foregikk blant annet i leiligheten til moren til en av gutta. Det ble også filmet ute i Oslos gater og inne på en bar.

- Jeg hadde ansvaret for de visuelle effektene og fargene, forteller Christer.

En av virkemidlene som går igjen i Tykt og tynt, er såkalte «svosj - svosj» klipp, det vil si hurtig glimt av en situasjon, før man plutselig befinner seg et annet sted.

Å lage kortfilm er kanskje ikke så enkelt som man skulle tro.

- I baren var det mye rødt lys i taket. Dette forandret jeg på i redigeringa i ettertid. Det er mye jobb med farger. Alt skal stemme overens. Jeg legger blant annet til mørke toner og gjør endringer og forandrer på temperaturer, sier coloristen.

Utstyrsfrik

Det er ganske mye utstyr som kreves for å lage film nå til dags, i hvert fall hvis man er ute etter de rette virkemidlene. Heldigvis fikk gjengen bak Tykt og tynt låne redigeringsrom av Scanpix.

- Jeg har ganske mye utstyr selv. Du skulle sett rommet mitt! sier Christer.

Det er nemlig spesialdesignet for nettopp han og hans livsstil.

- Jeg bor i kjelleren til mamma og pappa og har en benk full av skjermer og maskiner. Det er nok av harddisker og utstyr. Jeg er definitivt en film- og teknikknerd! Men spør du meg om hvem som har produsert den og den filmen, eller hvem som var skuespiller, har jeg ikke snøring, kommenterer han og legger til:

- Jeg har faktisk system i rotet.

Eckermann har brukt opp alle sparepengene sine fra 2008 for å få råd til alt stashet sitt. Kanskje like greit, når man likevel sikter mot stjernene?

- Jeg har kommet inn på tre skoler i England. Drømmen etter det er å begynne på filmskolen i Vancouver.

Blir han en av 20 elever som årlig kommer inn der, kan han bli spesialeffektdesigner. Det er det han satser på.

- Ambisjonene er å bli verdens beste! meddeler han.

- Jeg synes det er utrolig morsomt å drive med det jeg gjør. Jeg føler meg egentlig litt stresset. Jeg har det travelt etter å komme i gang.

Snart er han ferdig som gymnasiast, og med det venter russetiden.

- Det blir survival of the fittest. Jeg skal prøve å ha det moro på minst mulig kostnad! sier en plutselig travel Eckermann, som nettopp kommer på at han har lagt igjen diverse utstyr inne på et rom som står åpent. Han tar seg likevel tid til et bilde, før han vender snuten inn mot arbeidsplassen, med håp i vente.

Like etter farvel tikker det inn en tekstmelding til undertegnede:

«Alt utstyret er på plass :)»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere