RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Frisør startet uten vann og strøm

7. november 1958 har Nordstrands Blad en liten artikkel om Synnøve Bamrud som har drevet frisørsalong i 35 år i anledning av at hun fyller 50 år.

Da fru Bamrud startet frisørsalong hadde hun ikke innlagt vann og heller ikke elektrisk strøm og for permanent tok hun pris per krøll.

Fru Synnøve Bamrud, Prinsdal Frisørsalong, fylte 50 år den 28. oktober. I den anledning har vi avlagt fruen et besøk.

– Var det kvinnens vanlige ulyst til å erkjenne den ubønnhørlige alderen som gjorde at vi ikke fikk vite noe om begivenheten?

– Nei, langt ifra, sier fruen, og ler, men jeg ville helst at det skulle passere i stillhet.

– Men det er jo jubileum også?

– Ja. Jeg har i disse dager drevet i friserfaget i distriktet her i 25 år og i 20 år her hvor forretningen er nå. Den første oktober for 35 år siden begynte jeg i lære i Oslo!

– Det var da svært med milepeler?

– Det ser slik ut, men det er selvfølgelig tilfeldigheter. Vi ser oss om i den vakre salongen. Foruten fruen er det to damer til som arbeider der. I anledning jubileene og fødselsdagen står det de vakreste blomster rundt i salongen.

– Og så litt om utviklingen, sier vi.

Min elskelige mann bar vann

– Da jeg begynte her, var det jo bare noen få hus, mens det nu er en hel liten by her på Prinsdal. Til gjengjeld hadde jeg da mange kunder fra Klemetsrud og Kolbotn. Ennå har jeg den glede å ha kunder som jeg har behandlet siden min aller første tid. Slikt er jo meget hyggelig. Ellers har det vært en voldsom utvikling på alle områder. I den første tiden var det ikke engang elektrisitet her. Men det gikk jo det også. Alt må jo gå. Og så var det jo først da vi fikk bygget dette ny huset, at vi fikk innlagt vann. Før det måtte alt vann hentes i brønnen langt der nede, sier fruen og peker. Det er en alvorlig bakke og gå opp med alle vannbøttene.

– Men all vannbæringen opp den bratte bakken, besørget min elskelige mann punktlig.

– Det måtte være litt av en jobb, når det skulle være vann både til husholdningen og salongen.

– Ja, det er sikkert.

– Deres mann ble vel glad, da han slapp alt slitet med vannet opp bakken?

– Jo, ja, men da han sluttet å gå opp bakken begynte han isteden å gå opp i vekt.

Pris per lokk eller krøll

Utviklingen i faget?

– Har vært enorm. Da jeg begynte var det i stor utstrekning langt hår, vi behandlet. Da ble det å bruke tang og lage krøll. Vi hadde fått permanent, men den var dyr og bruktes vesentlig til festlige anledninger. Det er rart i dag å tenke på at en ordentlig permanent den gang kostet 80-100 kroner. I dag (altså i år 1958) koster permanent litt over 50 kroner. Men til gjengjeld var prisen stipulert pr. lokk eller altså krøll!

– Når en dame skulle ut med sin beiler ble han altså verdsatt pr. krøll?

– Selvfølgelig, jo større kjærlighet desto flere krøller.

– I dag er prisene når det gjelder friserfaget langt lavere enn den gang om man ser prisene i forhold til lønningene.

– Det er en utrolig utvikling som har funnet sted i faget siden jeg begynte. Mens vi den gang bare klippet og krøllet er det i dag en rekke kostbare maskiner i frisersalongene, og faget krever at vi jevnt må gjennomgå kurs for å kunne følge med i utviklingen. Jeg elsker mitt fag, det er meget morsomt og det er min kjære hobby, sier fruen til slutt.

Så følger den elskverdige fruen oss ut, men et øyeblikk forsvinner hun og kommer stolt tilbake med sine kjæledegger: to pene hunder, mor og datter. De er elleville og flyr omkring i haven. Selvfølgelig har de hver sin fine krøll på halen! Naturligvis!

Da jeg for kort tid siden traff en dame fra Prinsdal, spurte jeg om hun hadde hørt om fru Bamrud og svaret kom kontant: Ja, det var jo henne som stelte oss på håret.



Selvfølgelig ville jeg veldig gjerne ha bilder fra fru Bamruds salong så jeg hadde kontakt med flere av hennes familiemedlemmer og også med hennes kompanjong fra de siste årene, men bilder var det dessverre ikke å oppdrive.

Men jeg fikk full klaff da jeg fikk kontakt med frisørmester Erik Ruhs for 13. februar i år åpnet han DET NORSKE BARBER - FRISØR & PARYKKMUSEUM på Gamle Fornebu.

Det var en opplevelse å komme hit å se hårtørrere fra før elektrisiteten kom til Norge, det første permanent-apparatet i Norge fra 1925 og ellers alt hva frisørfaget har av historie her i landet og fortalt om av en entusiast av rang.

Frisørfaget har jo en lokalhistorie knytet til hver plass der forfengeligheten eksisterer og det omfatter så visst alle deler av vårt område. Det er en glede å kunne anbefale et besøk på dette rikholdige museet i Forneburingen 23 på Gamle Fornebu som har åpent hver søndag fra kl. 1300 til 1600 eller etter avtale for eldresentre etc.



Kilder:
Nordstrands Blad fra 7. november 1958
Erik Ruhs Sr. – Det norske Barber – Frisør & Parykkmuseum.
«Samler & Antikviteter» nr. 7 - 2001

 

 

 

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere