RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ubah Abduqadir (Ap)
Ubah Abduqadir (Ap)

«Frp står i veien for et inkluderende arbeidsliv»

I høstens kommunevalg fikk Fremskrittspartiet en oppslutning på lave 11,2 prosent. Tilbakegangen ble forklart med at det politiske klimaet var annerledes etter 22. juli, og at de derfor ikke fikk snakket nok om innvandring.

Min første reaksjon er at dette er en dårlig bortforklaring. Skylden for det dårlige resultatet er kun deres egen. Jeg tror folk endelig har gjennomskuet deres innholdsløse politikk, og at det derfor gikk dårlig.

Når det går dårlig for Fremskrittspartiet, begynner de å snakke om innvandring. Å spille «innvandringskortet» har etter min mening gått ut på dato. Innvandring er ikke et tema som kan eller bør brukes når det blir for mange skandaler og kriser.

For det står ikke så dårlig til i Norge som Fremskrittspartiet skal ha det til. Mange innvandrere tar høyere utdanning, og representerer Norge både nasjonalt og internasjonalt. Flere etablerer egne bedrifter som skaper mange arbeidsplasser.

Det betyr ikke at alt er rosenrødt, det er fortsatt utfordringer. Utfordringer som også innvandrere selv har vært med å belyse, utfordringer de har kommet med forslag om og tiltak for, for å få en bedre situasjon.

Men ett av integreringsproblemene er nettopp at ikke alle har lik tilgang til arbeid. Jeg er bekymret over utviklingen i arbeidslivet, og mest bekymret over den lave arbeidsdeltakelsen blant minoritetskvinner. Tilgangen til arbeid er etter mitt skjønn det viktigste virkemiddelet for likeverdig inkludering, og mindre fattigdom.

Sammenliknet med andre europeiske land, har Norge en veldig lav arbeidsledighet. Vi har stor etterspørsel etter arbeidskraft, noe vi alle bør være stolte av. Likevel er arbeidsledigheten blant innvandrerne veldig høy. Hvorfor er det slik? Og ikke minst, hva skal til for at alle får lik tilgang til arbeid?

Jeg tenker på alle de som er friske og motiverte for å arbeide, og hvor den eneste hindringen er manglende språkkunnskaper. Mange utdanner seg, og gleder seg til å bruke all den nye kunnskapen. Men så oppdager de at dagens arbeidsmarked dessverre ikke er så inkluderende. Blant annet fordi de har feil navn, feil hudfarge eller feil klesskap, snakker med aksent eller gebrokken norsk, blir de en byrde for velferdssamfunnet istedenfor å bidra til å styrke fellesskapet.

Fremskrittspartiet har vært flinke til å komme med grunnløse påstander. Om snikislamisering, at kvinner i hijab er undertrykte, og at innvandrere er velferdssnyltere. Dette har skapt skepsis og en tilbaketrukken holdning hos arbeidsgiverne. Partiet ser ikke det store bildet, de ser ikke at det er mange innvandrere som ønsker å være skattebetalere, men som blir tvunget til kun å være mottakere i velferdssamfunnet.

Fremskrittspartiets ordbruk er ett av hindrene for å kunne oppnå et inkluderende arbeidsliv. For å oppnå et inkluderende arbeidsliv, er det er viktig at arbeidsgiverne er aktivt på banen og ikke kjøper det de blir presentert av Fremskrittspartiet. Men innvandrerne har også et ansvar for å synliggjøre utfordringene i integreringspolitikken, og et ansvar for å jobbe hardt med å bearbeide holdninger som kan hemme et inkluderende samfunn.

For et inkluderende samfunn har vi alle et ansvar for å oppnå.

Ubah Abduqadir, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere