RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Marihøner kan variere veldig i farge og antall prikker innen en og samme art, dette gjelder spesielt harlekinmarihønen. Dette bildet av tre varianter av harlekinmarihøna ble fotografert i London i fjor. Foto: Arnstein Staverløkk/Bioforsk Plantehelse
Marihøner kan variere veldig i farge og antall prikker innen en og samme art, dette gjelder spesielt harlekinmarihønen. Dette bildet av tre varianter av harlekinmarihøna ble fotografert i London i fjor. Foto: Arnstein Staverløkk/Bioforsk Plantehelse

Først oppdaget på Solli plass

Den beryktede monster-marihønen ble først oppdage ved Nasjonalbiblioteket. Nå har sneglen fått selskap av en annen uhyggelig skapning.

OBSERVATORIEGATEN: May-Guri Sæthre og Arnstein Staverløkk ved Bioforsk Plantehelse forsker på den beryktede harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) som 19. april 2006 ble påvist i Norge for første gang.

Det var da jeg jobbet med masteroppgaven at jeg kikket på importerte planter på jakt etter inntrengere. På plantene fant jeg 156 dyrearter, og av disse var 16 nye og fremmede for Norge. En av disse var en levende harlekinmarihøne, en hunn som ble funnet rett bak nasjonalmuseet, forklarer Staverløkk og forteller videre at man den 1. november 2007 fant flere levende individer i Oslo som trolig lette etter et sted å overvintre.

Invaderende

Harlekinmarihøna er opprinnelig fra Øst-Asia. Den ble tatt med til USA for bruk i biologisk bekjempelse. Den er nemlig en effektiv predator på ulike typer bladlus og arten ble tidligere brukt til bladlusbekjempelse i en rekke land. I Norge sa man nei til bruken av denne marihøna nettopp fordi den regnes som et skadedyr som kan true marihøner som naturlig finnes i Norge.

De sprer seg så raskt og den er veldig glupsk. Derfor kan de klare å utkonkurrere andre norske arter. Det er jo det vi helst ikke vil at den skal gjøre, sier Staverløkk som påpeker at de har fått rapporter om to sikre lokaliteter til i Oslo hvor marihønen oppholder seg.

Det er ganske synlig at den har klart å etablere seg, men det blir spennende å se om den dukker opp nå på våren og utover sommeren. Da har vi bevis for at den har klart å overvintre. Jeg tror nok de har overlevd, de er veldig flink til å tilpasse seg, forteller forskeren.

Må leve med den

Staverløkk sier at det er en nærmest umulig oppgave å utrydde den fra Norge hvis den først har bosatt seg her.

Det er nok en art vi må leve med, og vi må ta imot de problemer som kommer med den. De er flinke til å formere seg, og det kan komme flere generasjoner i løpet av et år. De har den egenskapen at avkommet kan reprodusere seg samme sesong som det er født. De blir dermed raskt flere, forteller Staverløkk. Harlekinmarihøna spiser mer enn andre marihøner, de er mer aggressive, raskere og kjemper hardt i kampen for tilværelsen. I Norge er de mest vanlige marihønene den syvprikkete og den toprikkete. De røde er mest vanlige. Disse kan altså gå en usikker fremtid i møte. Men Staverløkk forteller at dyrene ikke nødvendigvis trenger å bli noen stor trussel for hagene i vårt distrikt.

Tvert imot så er de flinke til å spise lus, men noen synes kanskje det er ubehagelig at de kan opptre i tusentall, sier han. En annet litt ubehagelig vane de har er at de mot høsten trekker inn til husveggen fordi de vil inn. Da leter de etter sprekker, kriker og kroker hvor de kan overvintre. Ikke nødvendigvis en husgjest alle ønsker.

Bruk støvsugeren

Harlekinmarihøna kan trenge gjennom tre millimeter smale sprekker. Dermed kan de overleve selv om de er mange minusgrader ute. I USA og Storbritannia har de allerede blitt et problem for mange huseiere. De skiller ut et stoff som lukter og kan sette flekker på tak og vegger. Det er derfor lurt å være forsiktig når man fjerner dem. Staverløkk forteller at den mest effektive måten å bli kvitt dem på er å bruke støvsugeren.

Man kan tre en sokk på innsiden av støvsugermunnstykket, så fanger man dem opp, sier forskeren som gjerne vil at våre lesere skal sende inn eksemplarer av marihøner de mistenker er av den aggressive harlekinarten.

Send eksemplarer eller bilder til Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1430 Ås. Vi ønsker nemlig å kartlegge hvor stort område denne fremmede arten har klart å erobre, sier Staverløkk. Bioforsk Plantehelse har laget en plakat som man kan laste ned fra nettsiden deres. Den viser de marihøneartene som skal finnes naturlig i Norge, dermed kan man bruke den til å utelukke at man har besøk av fremmede arter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere