RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

(F.v.) Vaktmester Knut Walle, teknisk fagsjef i USBL, Stig Paugard, annleggsleder i AF, Sveinung Pannberg, prosjektdirektør i AF, Nikolai Jansen, formann i AF, Lars Nilsen og styreleder i borettslaget, Ann-Cathrin Zalachas.
(F.v.) Vaktmester Knut Walle, teknisk fagsjef i USBL, Stig Paugard, annleggsleder i AF, Sveinung Pannberg, prosjektdirektør i AF, Nikolai Jansen, formann i AF, Lars Nilsen og styreleder i borettslaget, Ann-Cathrin Zalachas.

Gamle rør truer helsa

Flere titalls tusen bad i Groruddalen må renoveres. Rørene har ikke blitt byttet ut siden leilighetene ble bygd.

Årvoll: Mange av blokkene i Groruddalen ble bygget på 60- og 70-tallet, og nå, femti år etter, er det et stor rehabiliteringsbehov av våtrom i byen. I borettslaget på Årvoll Øst, har beboerne gått inn for å renovere de samtlige 234 badene.

På lånt tid

Teknisk fagsjef i USBL, Stig Paugard påpeker viktigheten ved å renovere våtrommene slik de nå gjør det på Årvoll Øst.

- Gamle materialer må byttes ut. Kvaliteten på leilighetene som ble bygd på 60- og 70-tallet, var dårlig. På den tiden var det mye dusjkabinett og badekar, og resten av badet ble bygd opp uten membran, som i dag brukes for å sikre mot blant annet lekkasjer og fuktskader, sier Paugard.

Et rørs levetid ligger på omtrent femti år, og dermed begynner det å bli på høy tid med utskiftninger.

-I tillegg til at kvaliteten på de gamle badene er dårlige, har det skjedd et skifte i livsstilen til folk. Vi bader og dusjer mer nå enn før, og materialene fra 60-tallet går nå på lånt tid, sier Paugard.

Hovedproblemet med gamle rør, er at de begynner å gro. Prosjektdirektør i AF-gruppen, Nikolai Jansen forteller at mange av rørene er så tette at man knapt kan få plass til en kulepenn. Og ser de dårlige ut på utsiden, er de sannsynligvis enda verre på innsiden.

Soppfare

Paugard peker på at allergi representerer en stor fare.

- Med gamle, råtne rør og dårlig membran, øker faren for sopp, rust og fuktskader betraktelig, og har man allergi i tillegg, gjør det situasjonen enda verre.

Bedrer standarden

Zalachas og vaktmester for borettslaget, Knut Walle mener oppussingsprosjektet er utrolig viktig. Ikke bare for deres borettslag, men også for alle andre borettslag og bygninger som ble bygget på omtrent samme tid.

- Det blir en mye bedre standard på leilighetene, samtidig som det blir gjort veldig profesjonelt. Ofte pusser folk opp på egenhånd, men det blir mer kirurgiske prosjekter der det visuelle blir forbedret, mens rørene forblir de samme gamle, sier Zalachas. Hun er derfor glad de nå pusser opp i en stor sjau på profesjonelt vis, slik at både det visuelle, men også rør og membraner blir byttet ut og fornyet.

- I tillegg kvalitetssikrer renoveringen borettslaget mot fuktskader i fremtiden, noe det hadde vært vanskelig å få til om alle skulle pusse opp badene på egenhånd, sier Zalachas.

Fellesgjeld

Oppussingsprosjektet går på fellesgjelden til beboerne, med det resultatet at det uansett blir lønnsomt med tanke på at det blir færre utgifter i fremtiden. Zalachas understreker også at de ikke kommer til å tape på verdiøkning, og at de som skulle ønske å flytte etter at badet er ferdig renovert, kommer til å få igjen på salg.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere