RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

HOLDT DET RENT: Renovasjonsarbeider fra ca. 1946.
HOLDT DET RENT: Renovasjonsarbeider fra ca. 1946. Foto: Fotograf ukjent. Renholdsverkets arkiv/Oslo byarkiv

«Gård'n» var utedo

En renovasjonsarbeider med initialene K.A. har vel sett seg litt lei av enkelte forhold: Han tar «bladet fra munnen» og i Nordstrands Blad for 8. januar 1944 får han spalteplass:

«Ja, kjære villaeiere, det er ingen sak å ha ordet hvis dere bare vil høre hva jeg har å si. Jeg taler av tildels bitter erfaring.

Mange steder i Nordstrand har vi fremdeles den gamle og lite sanitære ordningen med «gård’n» ute i uthuset. Mange har etterhvert fått lagt in W.C. i gamle gårder, men det er ikke alle steder det er like lett å få bygd det inn, og det koster selvsagt en del. Mange holder derfor ved sitt gamle klosett, trass i de ulemper som følger med.

Treffer ikke bøtta

Så er tilfelle i den store kommunale gården, Nordstrand gamle middelskole. Men stedet er ikke yndet av oss renholdsarbeidere. Ordningen er nemlig så bakvendt at bøttene står omkring en meter under setet, og følgen er at det er et svært lite hygienisk arbeid vi får ved tømming der.

Bygg bøtten helt opp til setet, så det ikke er plass til et knivblad imellom. Det har en lett forståelig fordel å anrette det slik, samtidig som rottene holdes borte fra bøtten.

Sørg så for å holde frosten ute så godt det lar seg gjøre. List dører og vinduer, og sørg for at lokket alltid ligger riktig. Lufting skulle ikke være nødvendig på vintertiden for som oftest kommer det frisk luft inn av dørsprekker og langs vinduskarmer om en er aldri så forsiktig.

Over vinduet vil jeg anbefale en dobbel jutesekk, gjerne på begge sider av vinduet. Rundt bøtten bør det bygges vegg på to sider, og også denne kan kles med sekk. Da vil bøtten få en adskillig lengre levetid.

Den rennen som går fra setet og bort til bøtten er uhygienisk og bør fjernes. Den er overflødig bare en sørger for å ha en tilstrekkelig større diameter på bøtten enn på hullet i setet.

Kompost

Det er kanskje ikke den rette tid av året å snakke om kompost på, men så mange villaeiere har flere ganger spurt meg om jeg kan skaffe dem gjødsel. Det kan De klare selv. Jeg forstår ikke riktig at villaeierne vil betale, først for å få bragt gjødselen ut av sin hage og så for å få bragt den inn igjen.

Enten De har vannklosett eller gammeldags bøttesystem, så bør De lage Dem en kompost, dobbelt verdifull i disse tider da husdyrgjødselen nesten ikke er å oppdrive. (Til og med gjødsel var det mangel på under krigen.)»

Så til en annen side av samme sak, til Julius Andersen som i 1917 begynte med renovasjon i Nordstrand sogn, han er ukens navn i Nordstrands Blad 20. juni 1942 fordi han fyller 75 år og har drevet renovasjon i 25 år.

«Om de ikke har sett mannen så kjenner de ihvertfall bilen, den grålakkerte lastevognen C 50039 med «Julius Andersen» på døra. Den er å se støtt og stadig rundt på hele Nordstrand, fra Simensbråten til Hauketo hvor den hører hjemme og fra Abelsø til øyene.

Julius Andersen er født på Sinsen i Østre Aker i året 1867. Far hans var kusk, og moren tjenestejente hos familien Schoug. De hadde forretning på Frøen ved Majorstua. Her vokste Julius opp.

Allerede 14 år gammel tok han arbeid. For 12 kroner måneden ble han volontør ved Nylands Verksted.

Nr. 1 i bransjen

Etter en periode i Skottland, kom han hjem og slo seg opp i celluloseproduksjon.

Mens han enda var disponent ved Katfoss cellulosefabrikk, kjøpte han småbruket Skovbakken på Hauketo. Noen år senere flyttet han dit ut, og dyrket sine interesser for jordbruk.

I 1917 begynte han med renovasjon i Nordstrand sokn, og har i løpet av de 25 år bedriften nå har bestått, opparbeidet «Nordstrand renholdsverk» til å bli den største private renovasjonsbedrift i Aker og Bærum. Bedriften har nå tre biler i stadig gang med søppelkjøring rundt i distriktet. Den innbefatter 6 mann som foruten sønnen Olaf Andersen, som siden han var unge gutten har vært med å kjøre, og snart skal overta ledelsen av den relativt store bedrift.

Andersen er en gammel mann nå, han fyller 75 år i dag, lørdag den 20. juni 1942. Men enda passer han bedriften med årvåkne øyne. Han er med rette stolt av den bedrift han har bygget opp. Det er atskillige tusen tonn med søppel som er kjørt til Skovbakken, og tømt på fyllingene der i løpet av et kvart århundre. Andersen har anlagt frukthage på jordvoll som er dannet av søppel, og er nå (1942) gått i gang med å føre opp en garasje på fyllingen.

Jubilant i 1942

I dag er Julius Andersen en lang og litt slåpen skikkelse. Den flotte, mørke knebelsbarten han bar i yngre dager er vokst til et grått stusset hakeskjegg. Håret er og grått, og ryggen litt lut. Men han er våken og grei å prate med, han husker alle årstall og data fra sin lange løpebane, og han er med rette stolt av sin bedrift.»

Nordstrands Blad gratulerte ham hjertelig med jubileet.

Aker kommune ble innlemmet i Oslo 1. januar 1948 og Oslo kommune vil overta renovasjonen

Oslo Renholdsverk skulle nå ta seg av tømming av søppel og dobøtter. Beboerne på Nordstrand klaget over at Renholdsverket ikke overholder avtalen. Det kan gå opp til 3 uker uten tømming. Dette bevirker at opphopning av avfall resulterer i bakterier-, mark- og flueklekking til stor sjenanse. Dette gir også et eldorado for rottene. Det er liten hjelp i å føre rottekrig i en uke samtidig som en ufrivillig i årets andre 51 uker fostrer opp utallige nye generasjoner av disse motbydelige skapninger.

Fra januar 1950 blir kommunal renovasjon innført også i de strøk av det tidligere Aker som hadde hatt avtale med privat renovatør. Helserådet forlanger prinsipielt tømming tre ganger i uken. Oslo kommune hadde ikke kapasitet til dette og måtte få dispensasjon så det ble to ganger.
Oslo kommune er vel fremdeles på banen med å oppdra oss til å sortere i blå og grønne poser osv., og fremdeles er det folk som tømmer søppel i veigrøfter. Veien mot Ingierstrand er et eksempel på dette.

Om møtet med Karen Margrethe og Nils Petter Johnsen (se bildet):

Min kone og jeg dro til Hauketo og Søndre Nordstrand for å se på mulighetene for å finne Skovbakken og søppelfyllingen etter Andersen. Jeg betraktet mulighetene for helt minimale, vi har erfaring med mange bomturer. Men da vi var ved Hallagerbakken dukket det opp et par som var i et alderssjikt som ga meg håp.

Jeg stoppet bilen så en buss måtte vente litt, og fikk parets oppmerksomhet og de svarte omgående at de kunne hjelpe. Vi gikk en hyggelig, liten tur og de viste oss hvor Andersen hadde tømt søppel i årevis og de kunne også fortelle hvor Skovbakken i sin tid lå. De husket godt Andersen for de hadde vært naboer i sin tid, for mer enn 30 år siden. De kalte ham for Søppelandersen, uten at det var noe odiøst i det.

Jeg vil takke Karen Margrethe og Nils Petter Johnsen for turen, for glimrende orientering og for positiv reaksjon.


Kilder:

  • Nordstrands Blad 20. juni 1942, 8. januar 1944, 12. februar 1949, 11. juni 1949 og 12. november 1949.
  • Samtale med Karen Margrethe og Nils Petter Johnsen.
  • Har du tips til Gunnar Pedersen? Telefonnummeret er 22 28 90 00, og e-postadressen er gunnar.chr.pedersen@vikenfiber.no


 

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere