RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Han lever forfatterdrømmen

Ola Jostein Jørgensen bokdebuterer 22 år etter at ideen ble unnfanget.

Skrivekurs, skrivesperre, skrivekunst. Skjønnlitterære ideer – særlig de som er blitt bearbeidet til en bok du kan kjøpe i bokhandelen – vokser ikke på trær. De blomstrer derimot i fantasien til forfattere – og forfatterspirer.

Forfatterdrøm

Forfatterspirer er det mange av her i landet, men bare en brøkdel av dem får oppleve sin bokdebut. Enda færre kan leve av bøkene sine.

Noen av de heldige bokdebutantene har gått på skrivekurs for å bli forfattere. Ola Jostein Jørgensen har gått både på forfatterskole og videregående kurs. Han jobber attpåtil i bokhandel. Snart skal han selge sin egen bok der.

– Jeg kan absolutt si at drømmen har gått i oppfyllelse. Dette har jeg faktisk tenkt på i 22 år, smiler 33-åringen, som er i gang med bok nummer to.

Bokelsker

Ola Jostein Jørgensens roman, «Klassikeren», er rett rundt hjørnet. Kort fortalt handler den om en bokelsker som driver et antikvariat – og om «en bokjakt helt utenom det vanlige», som det heter i omtalen.

Selv kaller Jørgensen boka en spenningsfortelling med humoristisk vri. Han startet på romanen mens han gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007.

– Det året var veldig viktig for meg på mange måter. Jeg synes blant annet jeg lærte mange gode triks om hvordan man kan få kreative ideer. Det å bli kjent med andre med samme mål var også nyttig.

– Men det viktigste var kanskje øvelsene for å sette fart på skriveprosessen. Vi leverte hele tiden tekster som vi fikk tilbakemelding på. Det var også fryktelig lærerikt å gi tilbakemelding på andres uferdige tekster, forteller ordsmeden og bokelskeren.

Dramasamarbeid

Jørgensen legger til at han neppe hadde blitt forfatter om han ikke hadde lest så mange bøker allerede fra barndommen av. Ideer og plott skriver han ned i notatboka – eller aller helst rett inn på PC-en.

Merete Morken Andersen – forfatter, skrivelærer og avtroppende Aschehoug-redaktør – har undervist i skriving i 20 år. Nå underviser hun i et videregående opplegg, som Ola Jostein Jørgensen også er med på.

– Det er et spennende dramasamarbeid mellom skrivende og skuespillerstudenter. Flere av de 11 skrivende som er med, har hatt sin bokdebut eller er i ferd med å debutere, opplyser hun.

Lang forfattervei

Hun poengterer at man ikke er garantert å bli forfatter av å gå på forfatterskole. Hun sammenligner skolen med startkabler.

– Forelesninger og øvelser setter i gang den skapende prosessen, som kan ende med et bokmanus. Det tar imidlertid ofte mange år før man har et godt manus. Og hvis et forlag ønsker å gi ut boka, må forfatteren dessuten gjøre en del endringer og forbedringer i samarbeid med én eller flere redaktører, forteller Morken Andersen

Selv fikk hun Kritikerprisen i 2002 for romanen «Hav av tid». Hun har også skrevet «Skriveboka», som er ansett som en svært viktig bok for alle som vil skrive bedre eller sysler med tanken om å bli forfatter.

Tekstkrav

Andersen har så mye å gjøre at hun ikke er lærer når Aschehoug tar opp et nytt kull med ti forfatterspirer til høsten. Søknadsfristen er for øvrig satt til 1. april, og vanligvis undervises det én dag i uka.

– Alle som vil inn, blir vurdert ut fra en ny tekst de har skrevet. Vi får inn et sted mellom 150 og 300 søkere hvert år. Det er ingen tvil om at det er stor kamp om plassene, bemerker hun.

Opptak på grunnlag av tekstprøver er også kravet ved de ettårige forfatterstudiene i Bergen, Tromsø og Bø i Telemark. Det samme gjelder for skrivekunstlinjen på Nansenskolen på Lillehammer. Faget varer ett år og har plass til 15 skrivedyktige menn og kvinner.

Prøve og feile

Opp gjennom årene er det mange tidligere elever ved Nansenskolen som har bokdebutert.

– I forfjor var det fem tidligere elever som debuterte. Det er vi naturligvis stolte over, fastslår lærer Hans Tarjei Skaare.

Han mener året med skrivekunst setter i gang elevenes prosess med å nærme seg et eget uttrykk.

– Det skjer gjennom å skrive og lese, prøve og feile. I så måte er skriveverkstedene viktige. Her må elevene få og gi tilbakemeldinger. Vi er innom ulike sjangere og grep i litteraturen, og litt litteraturhistorie er også nødvendig. Jeg tror dessuten at det er flott for elevene å møte alle forfatterne vi inviterer, sier Skaare.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere