RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

High Chaparral ble skapt av svensken Bengt Erlandsson, populært kalt «Big Bengt». Han realiserte sin drøm om Amerika.
High Chaparral ble skapt av svensken Bengt Erlandsson, populært kalt «Big Bengt». Han realiserte sin drøm om Amerika. Foto: Foto: Carina Kvist

Helt vill vest hos naboen

Fornøyelsesparken High Chaparral lokker skarpskytteren fram både hos smågutter og stuntmenn.

– Går det bra, Mattias? Er det cool? spør en pappa sønnen sin. Mens sønnen vekselvis holder for øynene og ørene idet røveren får en solid skuddsalve i brystet, ruller ned fra taket og lander i brønnen så vannet spruter utover de allerede drepte røverkollegene.

Det spares ikke på kruttet når High Chaparral tilbyr sitt daglige Wild West Show. «Er du skuddredd? Ta med ørepropper» advarer programmet.

Men de fleste foreldrene ser ut til å ha vært mer opptatt av å utstyre barna med sheriffstjerne og cowboyhatt. Enkelte av de minste må ha en liten pause etter hvert som showet byr på flere døde menn i brønnen enn levende på taket.

Heldigvis ender alt godt.

– Nå teller jeg til tre, og så roper alle vaknaaaa! sier showlederen til publikum. Som lettet roper både good guys og bad guys opp på cowboystøvlene igjen.

Barndomsdrøm

High Chaparral ble skapt av svensken Bengt Erlandsson, populært kalt «Big Bengt». Han hadde som mange andre skandinaver en drøm om Amerika, og etter en lengre reise i USA på midten av 1950-tallet, kom han hjem med inspirasjon til å bygge et fort lignende de han hadde sett på turen.

Svenskene var nysgjerrige på fortet, og i 1966 ble stedet åpnet for publikum, med westernshow inkludert i inngangsprisen.

Siden da har parken utvidet en rekke ganger, og dekker nå et stort område delt inn i westernverden, indianerlandsby og mexicansk torg, med både dampbåt og damplokomotiv som transportmuligheter rundt på området.

Cowboy-liv

Og i tradisjonen etter Big Bengt ser de voksnes cowboydrøm fremdeles ut til å være like levende som barnas.

Rundt i parken tusler både unge og gamle rundt i cowboyhatt og cowboystøvler, og etter stengetid samles noen av dem i baren i saloonen utenfor.

– Jeg kommer hit hvert år, sier Anders Olsson, en røslig svenske uten verken barn eller annet følge.

– Det er mye å se og gjøre her, og jeg har blitt kjent med en del av dem som jobber her. Det blir som en egen liten verden.

Ekte indianer

En av dem som både barn og voksne liker å slå av en prat med, er indianerhøvdingen Ian Hotomani.

– Jeg begynte å jobbe her i 1993, etter at noen svensker kom til Canada for å rekruttere ekte indianere. Siden da har jeg og indianere fra tre ulike stammer tilbrakt sommeren her, sier han.

Hotomani trives veldig godt i rollen som høvding.

– Om jeg er indianerhøvding hjemme også? Ha ha, det hadde vært noe, ler han.

– Jeg jobber som sosialarbeider. Så da er det fint å kunne leke høvding om sommeren. Dessuten treffer jeg mye hyggelig folk, mange er veldig interessert i indianerkulturen, forteller han.

I hans landsby kan man få ekte indianerflette eller ansiktsmaling for noen tikroner, og parken har flere muligheter for å kjøpe indianereffekter.

Gunsmoke

Men fremdeles er de cowboykledde i parken i stort flertall.

– Det er best å være cowboy! sier Zackarias Sundholm, trekker et skjerf over munn og nese, og fyrer av med kruttlappistolen så mormor må hysje. Mens en mor ved siden av prøver en lite politisk korrekt unnamanøver.

– Kom, så går vi og skyter noen indianere i stedet!

 

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere