RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

GLADE MINNER: Ville blomster i hagen minner om barndommens enger, mener Madeleine von Essen.
GLADE MINNER: Ville blomster i hagen minner om barndommens enger, mener Madeleine von Essen.

Helt vilt i hagen

Ville blomster kan være like vakkert i hagen som i grøftekanten. Lørdag 14. juni er Villblomstenes dag.

Det er ikke ugress alt som gror av seg selv

– Jeg synes det er helt nydelig, sier hagebokforfatter Madeleine von Essen og ser ut over hagen sin.

Den består blant annet av et stort engområde der eng- og markblomster vokser fritt.

– Og så har jeg et lite "engreservat" på plenen som får stå så lenge det blomstrer, forteller hun.

Forglemmegei, fuglevikke, hvitveis, akeleie, blåklokke, bregner, blodstorkenebb og liljekonvall er blant villblomstene som bringer frem både sommerstemning og gode minner hos Madeleine.

– Jeg synes det er noe av det fineste som er. Det minner meg om mine barndomsenger ved mine besteforeldres husmannsplass, forteller hun.

Hent i grøftekanten

Det er ikke så enkelt som bare å droppe hagestellet, for dermed å få den mest innbydende og villeste eng.

Hos Madeleine kommer noe av seg selv. Annet er sådd og plantet ut. Enkelte sorter har hageeieren plukket med seg fra grøftekanter og i sporene etter anleggsmaskiner.

– Denne brune akeleien, for eksempel, har jeg hentet i grøftekanten, sier hun.

Ikke alle villblomster gror like godt over alt. Blant annet er det stor forskjell på hvilke blomster som trives best i fuktige og i tørre enger.

– Hos meg er det for tørt til å få til humleblom, og tiriltungen vil seg heller ikke uten at jeg helt skjønner hvorfor, forteller Madeleine.

Selv om villblomster er mer enn velkomne i denne hagen, er det ikke én eneste løvetann å spore.

– Jeg synes de er kjempesøte, men de tar så over. Det er som en har sagt: Hadde løvetann vært vanskelig å få til, hadde den vært veldig ettertraktet, påpeker hageeieren.

Hun mener det er viktig å fjerne det man ikke vil ha i engen i startfasen.

Villblomstdagen

Men til og med løvetannen blir det nok gjort stas på lørdag 14. juni, når Villblomstenes dag markeres av botaniske foreninger over hele Norden.

– Vi ønsker at flest mulig kommer seg ut for å se på blomster denne dagen, sier May Berthelsen, nasjonal koordinator for arrangementet.

Flere titalls villblomstturer arrangeres land og strand rundt. Hovedmålet er å spre kunnskap og å gi folk motivasjon til å stå på for artsmangfoldet i utmark og grøftekant.

– Har folk i lokalmiljøet kunnskap om hva som finnes hvor, vil de kunne ta ordet mot for eksempel kommunen før utbygging går ut over mangfoldet, sier Berthelsen.

Under Villblomstenes dag er det først og fremst vekstene i skog og mark og andre miljøer utenfor hagene som får mest oppmerksomhet.

– Det er forskjell på villmark og hage, men det er godt mulig å kombinere disse ved å ta enkelte villblomster inn i hagen. Det er det mange som gjør, også i botaniske miljøer, forteller hun.

– At villblomster ikke har samme status som andre blomster og planter, har med overgangen fra natur til kultur å gjøre, forteller Berthelsen.

Hagen speiler samfunnet

Historisk sett har hagetrendene speilet samfunnsmessige og politiske forhold.

Fra en barokk stil preget av strengt friserte og symmetriske hager, ble det i Europa på 1700-tallet plutselig populært med naturpreget mangfold. Det skjedde samtidig med at parlamentarismen ble innført i England.

– Da var det "tilbake til naturen" som gjaldt. Barokke hager som ga utrykk for adel og kongelighet var ut, forteller villblomstentusiasten Madeleine von Essen, som også er ekspert på historiske hager og gamle hageplanter.

Hun har nylig skrevet bok om Bogstad gård, en gård som var trendsettende når det gjaldt hagestiler i Norge.

– På slutten av 1700-tallet kom naturtrenden også til Norge. Man ville kopiere og forbedre naturen i sine hager, og man plantet dermed inn ville blomster, forteller hun.

Nye former for dyrehold gjør at vi i dag ser stadig færre enger i landskapet.

– Det er en kulturform som er i ferd med å forsvinne. Å ha en eng i hagen er derfor en form for bevaring, hevder Madeleine von Essen.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere