RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her får jakttrofeet evig liv

Utstopper Atle Brenden utsmykker hjemmet ditt med døde dyr.

Jakttrofeer er for mange en lidenskapelig hobby. For Atle Brenden er det både hobby og levevei.

Dyr og anatomi

Han er autorisert preparant – eller taksidermist, som er den internasjonale betegnelsen på en som stopper ut dyr.

Utstopping er for øvrig en gammeldags betegnelse. Taksidermistene monterer skinn og fjærdrakt, kranier og hornpryd på modeller.

Brenden har drevet Romerike Zoo-Montasje i litt over ti år. I visningsrommet har han monterte utgaver av noen av dyrene han har skutt selv – blant annet en impala, en kudu, en steinbukk og en tiur.

– Jakt, fiske og friluftsliv har vært blant interessene mine siden jeg var liten. Og jeg har alltid vært fascinert av dyr og anatomi. Dermed føles det naturlig at jeg er blitt taksidermist, forteller han.

Lovlig jakt

To gauper, to ulver og en brunbjørn er noe av det Brenden holder på å lage montasjer av nå. Gaupene er skutt i Norge, ulvene og brunbjørnen i Nord-Amerika.

Nå ønsker jegerne å utsmykke hjemmene sine med trofeer som ser realistiske ut.

– Min jobb er å få dyret til å se så livaktig ut som mulig. Noen ønsker å ha dyret i en liggende og avslappet situasjon, andre vil at dyret skal gå oppover eller nedover, og andre igjen ønsker en form for action – for eksempel at dyret fanger et bytte, sier Brenden, som har mottatt flere premier for sitt håndverk.

Stri tørn

Han understreker at alle dyrene han monterer, må være skutt i forbindelse med lovlig jakt.

– Alt av dokumenter må følge med dyrene. Hvis ikke, må jeg si nei til jobben. Selv når man finner et dyr, skal det fylles ut informasjon om hvor og når dyret er funnet, hvem som har funnet det, hvor stort det er, trolig dødsårsak og så videre, opplyser Brenden.

På grunn av ulike jaktsesonger, både i Norge og i utlandet, har han mye å gjøre hele året. Det tar fra noen dager til noen uker å montere dyret, som oftest én til to uker. Deretter skal montasjen tørke, også det i flere dager eller uker.

– Det tar naturlig nok kortere tid å gjøre ferdig en liten fugl enn en stor bjørn eller en krokodille, påpeker taksidermisten.

På museum

Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo har Norges største samling av preparerte dyr – til sammen flere hundre tusen.

Alle dyr og skapninger som lever i norsk natur, er samlet her, og mange av artene er det flere eksemplarer av. I tillegg finnes en rekke utenlandske arter.

Faktisk er det bare et fåtall av dyrene som kan sees i utstillingen, resten oppbevares i museets arkiv. Der er de fleste ikke montert, men preparert eller lagt på sprit. De aller fleste dyrene brukes nemlig i forskningsøyemed.

– Her har vi grankorsnebb, forteller taksidermist og overingeniør Per K. Thorsland og trekker ut en av skuffene i fuglearkivet.

Nansen-bamse

I en annen seksjon av magasinet står det «vulpes» på en skapdør. Innenfor lagres ulike revearter.

På lageret står også gamle gauper, hvalrosser og ulver. Og Nansen-bamsen, en isbjørn som ble skutt under Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon i 1896. Bjørnen ble trolig preparert av Nansen selv.

Thorsland har montert en rekke av dyrene i utstillingen, blant annet den livaktige versjonen av det verdensberømte fossilet Ida. Det er ifølge museet en 47 millioner år gammel primat og en link mellom halvaper og ekte aper.

Thorsland har også montert en utgave av den utdødde geirfuglen.

– Det gjorde jeg ved hjelp av fjær og skinn fra 13 lomvier og avstøpninger av ekte geirfuglnebb, – føtter og – kranium, forteller han mens barnehagebarn løper fra diorama til diorama.

Elghoder

Taksidermistene ved museet monterer ikke bare alle typer dyr. De bygger også dioramaene og habitatene, det vil si rommene og scenene de monterte dyrene utstilles i.

Selv begynte Thorsland å fuske i faget taksidermi – som direkte oversatt fra latin betyr «skinnmodellering» – da han var 13 år gammel. Siden har han gjort tusenvis av montasjer.

– Jeg har ikke tall på hvor mange det har blitt. Det eneste jeg har tall på er elghoder – 360 stykker, sånn cirka, oppgir han.

Fra dødt til «levende»

Hvis en gjøk krasjer og knekker nakken mot stuevinduet ditt, kan du få den montert for 2500 kroner.

– Det er faktisk ganske vanlig at folk ber om å få montasjer av fugler og pattedyr som de har funnet. Dyrene kan for eksempel ha flydd inn i noe, dødd av mangel på mat eller blitt påkjørt. Da er det viktig at jeg får individet ganske kort tid etter at det har dødd. Hvis ikke, kan skinnet ha begynt å råtne, forteller Atle Brenden

Men det er verken gjøk, sisik, trost eller stær som tar opp det meste av Brendens arbeidstid.

– Det går for det meste i jakttrofeer, og da særlig dyr som er skutt i utlandet – ofte i forbindelse med jaktreiser i Afrika, Nord-Amerika og i Sør- og Øst-Europa, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere