RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hiphop må alminneliggjøres

Groruddalen har fostret mange kjente hiphopere siden musikken ankom Norge i 1984. Men for at Norge skal få sin egen Eminem, mener bokskriver og journalist Øyvind Holen han vet hva som skal til.

Teisen: I disse dager kommer Holens bok "Hiphop-hoder - Fra Beat Street til bygde-rap" ut i paperback. Boken tar oss med på hiphopens reise fra den først kom til Norge i 1984 til nåtidens hiphop i Norge.
Pay 2 til Warlocks
Holen selv har aldri laget musikk.
- Jeg prøvde meg på piano en gang, men jeg var helt udugelig. Så nei, jeg er ikke en frustert hiphoper, smiler 32-åringen.
Det hele begynte i de østlige områder av Oslo. Hiphop-miljøet festet seg fra Storo til Bøler. Filmen "Beat Street" var viktig. Mye av filmen utspilte seg rundt t-banen. Dermed ble det en magnet for alle som drev med grafitti, og det var lett for ungdom på østkanten å kjenne seg igjen.
Siden den gang har populariteten gått opp og ned. Men siden midten av 90-tallet har musikken hatt en stigende kurs.
Og musikken er fortsatt høyaktuell i Groruddalen. Dalen har fostret hiphopere som Pay 2, Warlocks, Opaque, Samsaya, MC Cey, MadCon, Don Martin, Ellers Det, Cam'n A-lee og Multicyde. Disse er noen av de Holen omtaler i sin bok. Men det er vanskelig å leve av å drive med hiphop i Norge. Pengene er ikke all verden. Miljøet i Norge er i stadig vekst, men Holen mener de som virkelig vil satse på å kunne leve av en musikkarriere må sørge for at musikken virker fengende for et større publikum.
Eminem
- Hiphop-miljøet i Norge er blitt såpass stort nå, så det går ikke lenger an å snakke om ett, men flere hiphop-miljøer. Men for at det skal kunne gå an å leve av hiphop må den alminneliggjøres. Vi trenger en Eminem i Norge; en som klarer å beholde røttene, men som samtidig treffer andre utenfor miljøet. De må lage almenn musikk. Dagens hiphopere er veldig opptatt av sitt eget, lille miljø. Jeg tror de ikke må være fullt så opptatt av å få respekt fra likesinnede, men heller finne noe som treffer alment. Det er også viktig å føle at du liker det du holder på med. Hiphopere bruker ofte interne koder som kun de i miljøet kjenner. Istedet må de lage låter folk utenfor miljøet også kan kjenne seg igjen i. Norske hiphopere må ikke skamme seg for å bruke norsk musikk når de sampler, forklarer Holen som tilslutt kommer med følgende oppfordring til hiphopere i dalen:
- Hør litt mindre på amerikansk hiphop musikk. Hør istedet på mer norsk musikk og bruk det når du lager musikk.
PS! Holen er nominert til Norwegian Hip Hop Awards i klassen "Årets Entrepenør" på grunn av "Hiphop-hoder - Fra Beat Street til bygde-rap".

Hør litt mindre på amerikansk hiphop musikk. Hør istedet på mer norsk musikk og bruk det når du lager musikk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere